Physical education seen in a public health perspective

Abstract

Abstract The World Health Organization (WHO), estimates that 3,3 million people die around the world every year, caused by physical inactivity (Prat. et al., 2012), and could very well be among the top ten causes of death in the world. The Norwegian School system and its subject physical education are considered to be an arena that most people are going through early in their lives. In a public health perspective this is an important arena, where health related behavior such as physical activity level can be influenced. The purpose of this study is to highlight the subject physical education as an arena with potential to increase the motivation for participating in different forms of physical activities in leisure time. This project is based on earlier research where motivation psychology are connected to physical education and leisure time physical activity levels. The Self-Determination Theory with its components and description of motivation levels, are used as a way to understand regulation of behavior. Especially the component called competence are highlighted in the understanding of this. The students living environments, or urbanization level, was also highlighted as another possible correlation of leisure time physical activity. A questionnaire was used to collect data from two high schools (Trysil and Stor-Hamar). Totally 163 respondents where answering the questionnaire. 140 respondents in Trysil and 23 in Stor-Hamar. The results in Trysil indicates a significant correlation (p<0,01) between the students perceived competence in physical activity and leisure time physical activity level. It shows significant correlation (p<0,01) between the highest level of motivation for physical education 7 and leisure time activity level. There was found significant correlation (p<0,01) between the three highest levels of motivation for physical education and perceived competence in physical education. The findings about students living environment did not support any significant correlation between urbanization level and leisure time physical activity. The sample from Stor-Hamar was small, and less representative than the sample from Trysil. The results from Stor-Hamar showed significant correlation (p<0,01) between the two highest levels of motivation for physical education and perceived competence in physical education. This project is not highlighting the order of causation between the variables. And this should be taken in awareness. Even the results indicate great associations between variables such as motivation levels for physical education, perceived competence in physical education and leisure time physical activity, there could not be said something for certain about the causation. As an example, there should be questioned if it is the leisure time activity levels that cause perceived competence and motivation level in physical education, or if it is the opposite way. Future research is recommended to investigate how physical education can be a tool for increased physical activity among the Norwegian population.

Norsk sammendrag Verdens helseorganisasjon (WHO) estimerer at 3,3 millioner mennesker på verdensbasis dør hvert år på grunn av fysisk innaktivitet (Prat et al.,2012), og at dette kan være en av topp ti forklaringer til dødsfall i verden. Det norske skolesystemet, og faget kroppsøving, er vurdert som en arene folk flest går igjennom tidlig i livet. I et folkehelse perspektiv er dette en viktig arena, hvor helse relatert adferd, slik som fysisk aktivitets nivå kan bli påvirket. Formålet med dette prosjektet er å belyse faget kroppsøving som en arena med potensial til å øke motivasjonen for å bedrive forskjellige former for fysisk aktivitet på fritiden. Prosjektet baserer seg på tidligere forskning hvor motivasjons psykologi er knyttet til kroppsøving og fysiske aktivitetsnivåer på fritiden. Selv Bestemmelses Teorien med dennes komponenter og beskrivelse av motivasjon nivåer er brukt for å forstå adferds regulering. Komponenten kompetanse, er spesielt belyst i motivasjons forståelse i dette prosjektet. Studentenes miljø er også trukket inn som et mulig påvirknings element for graden av fysisk aktivitet på fritiden. I data innsamlingen ble det brukt et spørreskjema for å innhente opplysninger fra to videregående skoler (Trysil og Stor-Hamar). Totalt var det 163 respondenter som svarte på spørreskjemaet. 140 respondenter fra Trysil og 23 respondenter fra Stor-Hamar. 9 Resultatene fra Trysil indikerer en signifikant korrelasjon (p<0,01) mellom studentenes oppfattete egenkompetanse i kroppsøving og grad av fysisk aktivitet på fritiden. De viser også signifikant korrelasjon (p<0,01) mellom det høyeste nivået av motivasjon for kroppsøving og grad av fysisk aktivitet på fritiden. Det ble funnet signifikant korrelasjon (p<0,01) mellom de tre øverste nivåene av motivasjon for kroppsøving og oppfattet egenkompetanse i kroppsøving. Når det gjelder funnene rundt studentenes miljø ble det ikke funnet noen signifikante korrelasjoner mellom urbaniseringsgrad og grad av fysisk aktivitet på fritiden. Utvalget fra Stor-Hamar var lite, og mindre representativt enn utvalget fra Trysil. Resultatene fra Stor-Hamar viste en signifikant korrelasjon (p<0,01) mellom de to høyeste nivåene av motivasjon for kroppsøving og oppfattet egenkompetanse i kroppsøving. Dette prosjektet belyser ikke rekkefølgen av årsakssammenhenger mellom variablene. Dette er viktig å være bevist på i forståelsen av funnene. Selv om funnene viser sterk tilknytting mellom variabler, slik som grad av motivasjon for kroppsøving, oppfattet egenkompetanse i kroppsøving og nivå av fysisk aktivitet på fritiden, så kan vi ikke være sikre på årsakssammenhengen. Som eksempel så kan det stilles spørsmål ved om det er graden av fysisk aktivitet på fritiden som påvirker oppfattet egenkompetanse og motivasjon for kroppsøving, eller motsatt. For å undersøke nærmere hvordan kroppsøving kan være et verktøy for å øke fysisk aktivitet blant den norske befolkningen anbefales videre forskning på temaet.