Fra kritt til programmering: En kritisk diskursanalyse av begrepet digitale ferdigheter i norsk utdanningspolitikk og i norsk videregående opplæring

Abstract

Denne doktorgradsstudien er en Fairclough-inspirert kritisk diskursanalyse av begrepet digitale ferdigheter i norsk utdanningspolitikk og i videregående opplæring. Studiens overordnede problemstilling er: Hvordan blir begrepet digitale ferdigheter konstruert historisk og kulturelt i norsk utdanningspolitikk, og hvordan fungerer de diskursive konstruksjonene regulerende for videregående opplæring som sosialt felt?

I studien gjøres en kritisk diskursanalyse av et utvalg utdanningspolitiske dokumenter fra tidlig 1990-tallet og frem til lanseringen av kjerneelementene i Fagfornyelsen. I tillegg gjennomføres en tilsvarende analyse av intervjuer med faglærere og pedagogisk ledelse ved en norsk videregående skole, samt en analyse av observasjoner av læreres bruk av digitale læringsverktøy i undervisningen. I avhandlingens kapittel 7 drøftes de diskursive trefninger som trer frem i studiens datamateriale. Rent overordnet er dette dermed en studie av forholdet mellom utdanningspolitikk og praksis i skolehverdagen.

Fairclough er opptatt av at for å forstå samfunnet og de endringer som skjer i vår samtid, slik de for eksempel er representert ved digitaliseringen, må man trekke veksler på ulike teorier fra både samfunnsvitenskapene, historiefagene og andre fag. I tillegg til Fairclough benyttes derfor blant annet Bourdieu, Brunsson, Liu, Selwyn og Schwab som supplerende teoretikere i avhandlingen.

Gjennom tre delanalyser viser funnene i denne studien at det finnes flere ulike diskurser knyttet til de digitale ferdighetene i norsk videregående opplæring. Det finnes med andre ord ulike representasjoner knyttet til både hva de digitale ferdighetene skal eller bør være, hvorfor lærerne skal undervise elevene i noen digitale ferdigheter og ikke i andre, samt hvilke faktorer som skal avgjøre dette. Funnene viser at det fremkommer en sterk teknologioptimisme hos både utdanningsmyndigheter, lærere og pedagogisk ledelse, samtidig trer det også frem en tydelig usikkerhet knyttet til hva digitale ferdigheter er og hvilke digitale ferdigheter dagens elever skal lære i skolen og for fremtiden. Studien avdekker også at konstruksjonen av innholdet i de digitale ferdighetene i norsk videregående opplæring er preget av et kapitalistisk og nyliberalistisk tankegods som tydelig dominerer de aktuelle diskursene i de utdanningspolitiske dokumentene. Spesielt blir dette tydelig i de utdanningspolitiske dokumentene fra 2013 og frem til og med Fagfornyelsen, der det fremkommer en ny diskurs som omtaler det som i studien betegnes som «den nye eleven».

This PhD study is designed as a Fairclough-inspired critical discourse analysis of the concept ‘digital skills’. The thesis is titled From Chalk to Programming – A Discourse Analysis of the Concept ‘Digital Skills’ in Norwegian Education Policies and in Norwegian Upper Secondary School Education. The study’s main research question is: How is the concept ‘digital skills’ historically and culturally constructed in Norwegian education policies, and how do the discursive constructions regulate Norwegian upper secondary education as a social field? The study uses several qualitative methods.

In this study, a critical discourse analysis is conducted on a selection of Norwegian White Papers from the 1990s to the introduction of the core elements in the curriculum reform, known as Fagfornyelsen, in 2018. Furthermore, interviews with teachers and pedagogical leaders, and observations of teaching in an upper secondary school are subject to a critical discourse analysis focused on digital skills and use of digital learning tools. In chapter 7, the different discursive battles that appears in the material are discussed against each other. Hence, this thesis is primarily a study on the relation between policy and practice in upper secondary school education.

Fairclough claims that to understand changes in society, for instance the digitization of society, one must draw from different theories; from social science, history and other disciplines. Therefore, as a supplement to Fairclough’s critical discourse analysis (CDA), theoretical frameworks of Bourdieu, Brunsson, Liu, Selwyn and Schwab are also applied in this thesis.

Through three analyses, the findings in this study shows that there are several competing discourses related to digital skills in Norwegian upper secondary school. In other words, there exist different representations related to what digital skills are, which digital skills the pupils should learn in school and why the pupils should learn these skills. The findings in this study points out that there exists a substantial technology optimism among both education authorities, teachers and pedagogical leaders. At the same time, the findings underlines that there exists a considerable uncertainty related to what digital skills really are and which digital skills the pupils should be trained in for the future. The study also points out that the discourses in the White Papers related to digital skills in Norwegian upper secondary school, are dominated by capitalistic and neo-liberalistic perspectives. These perspectives are particularly evident in the White Papers from 2013 to the introduction of the core elements in Fagfornyelsen in July 2018. In this period a new discourse is appearing, which in this study is described as ‘the new pupil’.