Litterære lesemåter i ungdomsskolens litteraturundervisning: En studie av møter mellom ungdomslesere og bildebøker

Abstract

I denne studien utforskes niendetrinnselevers bildeboklesninger i klasseromssamtaler og i selvstyrte grupper i norskfaget. Den overordnede problemstillingen har sitt utgangspunkt i leserorienterte teorier og spør hvordan ungdomsskoleelever leser bildebøker i ulike litteraturdidaktiske samtalesituasjoner. Studien argumenterer for at innsikt i litterære lesemåter kan gi kunnskap om elevers litterære kompetanse, både bildeboklesingskompetanse spesielt og litteraturlesingskompetanse mer generelt. Bildeboka må betraktes som et forholdsvis nytt bokmedium i ungdomstrinnets litteraturundervisning, og det finnes foreløpig lite forskning på bildeboklesing i grunnskolens høyere årsklasser. Avhandlingen beskriver og diskuterer en litteraturlesingspraksis som har spesiell relevans i en endringstid for faget, der et fornyet kompetansebegrep med vekt på utvikling av forståelse, refleksjon og kritisk tenkning blir løftet fram.

Det empiriske materialet består av observasjonsnotater og lydopptak av lærerledede litteraturundervisningssituasjoner og samtaler mellom elever i selvstyrte grupper i en ungdomsskoleklasse. Gruppesamtalene viser elevenes selvstendige meningsskaping i møter med en bildebok. Kontekstualiserende data er læreplanen i norsk, klassens lærebok samt opplysninger fra intervjuer og spørreskjemaer. Studien er designet som en kvalitativ kasusstudie med etnografisk inspirerte forskningsmetoder og analysene er hermeneutisk innrettet.

Studien kombinerer forskning om lesemåter og litterær kompetanse med innsikter fra bildebokforskningen. Disse perspektivene har gjort det mulig å undersøke flere ulike aspekter ved klasseromssamtaler og gruppesamtaler om bildebøker. Gruppesamtalene analyseres med støtte i Roland Barthes’ teori om narrative koder, mens Judith A. Langers begrepspar litterære og diskursive lesemåter anvendes i analysene av klasseromssamtalene. Bildebokteori støtter analysene av begge former for lese- og samtalesituasjon. Louise M. Rosenblatts transaksjonsteori og inndelingen i estetiske og efferente lesemåter utgjør det teoretiske fundamentet for studien. Lesemåtebegrepet betraktes som en nøkkel til å forstå ulike tilnærmingsmåter til skjønnlitterære tekster, og i denne studien brukes det til å operasjonalisere det mer vage begrepet litterær kompetanse.

Avhandlingens analysekapitler viser at lærerens undervisning i bildebokemnet i hovedsak domineres av efferente eller diskursive lesemåter. Læreren legger stor vekt på innlæring og bruk av fagbegreper som er spesifikke for bildebokmediet og bildeboklesingen, som samspillet mellom bildebokas visuelle og verbale tekst. Elevenes lesemåter i gruppesamtalene er hovedsakelig estetiske eller litterære, og skiller seg på mange måter fra lesemåtene som preger den faglige samtalen i norsktimene. Forskjellene mellom samtalene i de didaktiske situasjonene skyldes blant annet situasjonenes ulike formål og ytre rammer. Mens klasseromsundervisningen var lærerdrevet, var gruppesamtalene styrt av elevene selv, uten lærerens direkte tilrettelegging.

Elevenes tidligere erfaringer med og forforståelse av litterært tekstarbeid og litteratursamtaler kan ha påvirket måtene de nærmet seg bildeboka på, samtidig som samtalene også tar opp i seg spor av lærerens lesemåter i bildebokundervisningen. I undervisningen kommer lærerens forståelse av og ambisjoner for elevenes læring og litterære kompetanse til uttrykk, mens gruppesamtalene kan gi et innblikk i sider ved elevenes faktiske litterære kompetanse.

This doctoral dissertation explores classroom teaching using fictional picturebooks in the Norwegian lower secondary school (aged 13–16) and pupils’ independent meaning making in encounters with a picturebook. The primary research question is based on reader-oriented theories and asks how pupils in lower secondary school read and talk about picturebooks in various educational situations. The picturebook is a relatively new medium in literary education in lower secondary school, and currently there is little research on picturebook reading at this level in the school system. Insight into modes of reading can also provide knowledge about the literary competence of lower secondary school pupils, both picturebook reading skills in particular as well as literary reading skills in general. This insight is of particular relevance at the present time of change for subject Norwegian, with its renewed conceptualisation of competence which emphasises the development of understanding, reflection and critical thinking.

The empirical material consists of observation notes and audio recordings of teacher-led literature teaching sessions and discussions between pupils in peer-led groups in a ninth-grade class (aged 15). The group discussions show the pupils' meaning making in their meetings with a picturebook, independent of their teacher’s guidance. The contextualizing data is the Norwegian curriculum, the textbook used by the class, as well as information from interviews and questionnaires. This study is a qualitative case study with ethnographically inspired research methods and the analyses are hermeneutically oriented.

The dissertation combines research on modes of reading and literary competence with picturebook theory. These perspectives have made it possible to explore several different aspects of the observed teaching sessions and group discussions. Pupils’ group discussions are analysed with support from Roland Barthes' theory of narrative codes, while Judith A. Langer's paired concepts of literary and discursive modes of reading are used in the analyses of classroom discussions. Picturebook theory supports the analyses of both the teacher-led and the peer-led sessions. Louise M. Rosenblatt's transactional theory and her discussion of the division into aesthetic and efferent modes of reading form the theoretical foundation of the study. The concept of modes of reading is regarded as a key to understanding different approaches to literary texts, and in this study the concept is used to operationalize the more general concept of literary competence.

The dissertation's analysis chapters show that the teaching of the picturebook topic in the classroom consists largely of efferent or discursive modes of reading. The teacher places great emphasis on learning and using subject terminology specific to the picturebook medium and picturebook reading, such as the interaction between the picturebook's visual and verbal text. The pupils' modes of reading in the group discussions are mainly aesthetic and differ in many ways from the modes of reading that characterize the teaching sessions. The differences between the discussions in the didactic situations can be explained, in part, by their different purposes and the framing of the situations. While classroom teaching was teacher-driven, group discussions were guided by the pupils themselves, without the teacher's detailed facilitation. Pupils' past experiences with and preunderstanding of literature discussions and how to work with literary texts may have influenced the ways in which they encountered the picturebook, and the discussions included traces of the teacher's modes of reading in picturebook teaching. In the teaching sessions, the teacher’s understanding of and ambitions for the pupils' learning and literary competence are expressed, while the group discussions provide insight into aspects of the pupils' actual literary competence.