| dc.description.abstract | Registrering av store rovdyr er et viktig ledd i arbeidet med å følge opp Stortingets todelte-målsetting om å ha husdyr på utmarksbeite og levedyktige bestander av store rovdyr i Norge. Ved å utnytte snødekket kan vi påvise og artsbestemme dyr, men også finne ekskrementer og hår for individbestemmelse ved å følge sporrekken. Dette studiet har tatt for seg sporing av jerv (Gulo gulo) i barskog fra åtestasjoner for å kunne dokumentere og identifisere jerv ved hjelp av DNA-analyser fra ekskrementer og hår. Det er ikke kjent at noen har gjennomført en tilsvarende studie tidligere, og jeg presenterer derfor slike resultater for første gang. Fra seks åtestasjoner har det blitt sporet jerv til sammen 24 ganger for å søke etter ekskrementer eller hår. Ved hjelp av håndholdt GPS har det blitt registrert antall meter sporet for hver DNA-prøve. Prøvene har blitt sendt til analyse ved NINA’s DNA-lab i Trondheim for å forsøke og individbestemme hver enkelt jerv prøven kom ifra. To metoder for konservering av DNA-prøver har blitt testet for å undersøke eventuelle forskjeller i treffprosent for individbestemmelse. For å kunne få positiv individidentifikasjon trengs det minst 2 prøver siden treffprosenten er 75%. Ekskrement i form av skit samlet på prøveglass fylt med silika-gel har en treffprosent på 82%, mens skit samlet på plastposer har en treffprosent på 70%. I gjennomsnitt må det spores 137 meter for prøve nummer en, og 287 meter for prøve nummer to. Basert på resultatene er sporing fra åte tid- og kostnadseffektivt for å avdekke individer av jerv. Siden kadaver alltid vil finnes naturlig i landskapet og kan fungere som åtestasjoner, ville det vært effektivt for personer med ansvar for registrering av store rovdyr å vite posisjonen til disse for å dokumentere individer av jerv. Det blir benyttet ulike verktøy for å dokumentere sportegn av store rovdyr i Skandinavia, deriblant mobilappen «Skandobs». Gjennom «Skandobs» registrerer sivilbefolkningen observasjoner av sportegn fra store rovdyr slik at fagpersoner kan rykke ut til stedet for å avkrefte eller bekrefte observasjonen. Basert på mine funn foreslår jeg å legge til et alternativ for rapportering av alle kadavre i denne appen, slik at disse posisjonene kan brukes som utgangspunkt for sporing og supplere overvåkningen av store rovdyr i Norge. | en_US |
| dc.description.abstract | The monitoring of large carnivores is important in order to achieve the (two-parted) governmental aim to maintain both the utilization of non-arable land by free ranging livestock during summer and a viable large carnivore population in Norway. In winter, we can determine species by snow tracking, but also collect DNA-samples from excrements and hair by following the track. In this study, I snow tracked wolverines (Gulo gulo) in boreal forest starting from feeding stations to collect excrements and hairs, with the purpose to identify individual wolverines through DNA analysis. To my knowledge, no other published work describes a comparable study, and this is the first to test this monitoring method. From six bait sites, wolverines were tracked to search for excrement or hair, resulting in 24 tracking sessions. With the help of a hand-held GPS, the length (in meters) of tracking was recorded for each DNA sample. The samples were sent for analysis at NINA in Trondheim to try to identify individuals of wolverines for each sample. Two DNA preservation methods have been tested to investigate differences for getting a positive individual determination. In order to get a positive identification of an individual, it is required to have at least two DNA-samples, because 75% of the samples meet the requirements to identify an individual. Scats collected in test tubes filled with silica-gel had 82% chance for identifying an individual, while scats collected in plastic bags had a 70% chance. On average, 137 meters need to be tracked for sample number one, and 287 meters for sample number two. Based on my results, tracking from a bait site is time- and cost-effective to detect individual wolverines. Carcasses are always present in the landscape and function as natural feeding stations. If the location of these carcasses is known, it could aid the monitoring and management of large carnivores. Various tools are used to document observations of large carnivores in Scandinavia, including the mobile app "Skandobs". Through "Skandobs", civilians can report observations of large carnivores, for example tracks or scats. These observations can be verified by professionals at the site to aid the monitoring of large carnivores. Based on my findings I suggest to add the option to report all carcasses in this app, so that these positions can be used as a starting point for tracking and improve the monitoring of large carnivores in Norway. | en_US |
