Tilgivelse - en vei tilbake til livet?: En integrativ litteraturstudie
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2679203Utgivelsesdato
2020Metadata
Vis full innførselSammendrag
Norsk sammendrag
Innledning: Forskning viser at tilgivelse har en positiv effekt for mange av dem som har opplevd seksuelle overgrep som barn i nære relasjoner. Det reduserer sinne, angst og depresjon, bedrer selvfølelsen, fremmer et positivt selvbilde, og fremmer relasjoner til andre. I norske behandlingssammenhenger og faglitteratur er tilgivelse som et terapeutisk virkemiddel forholdsvis lite vektlagt. Hensikten med denne studien er todelt. For det første ønsker jeg å få en oversikt over hva forskning og faglitteraturen sier om tilgivelse av overgriper i sammenheng med relasjonstraumer. For det andre ønsker jeg en større forståelse av hvordan tilgivelse av overgriper kan bidra til bedring for dem som har opplevd seksuelle overgrep som barn i nære relasjoner. Jeg har en eksistensiell forståelsesramme og teoretisk tilnærming som utgangspunktet for oppgaven.
Metode: Jeg har valgt å gjøre en integrativ litteraturstudie. Det er en metode for innhenting av både kvalitativ og kvantitativ forskning, samt annen hensiktsmessig litteratur, som kan belyse og berike et tema. Videre bruker jeg en tematisk analyse for gjennomgang av de litterære kildene. På den måten vil tema og mønster på tvers av datasettet bli synliggjort.
Resultat: Etter litteratursøk satt jeg igjen med syv litteraturkilder. Tre forskningsartikler, én doktorgradsavhandling, to teoretiske artikler og én fagbok. Alle kildene belyser og gir på forskjellig vis innsikt i erfaringer og tanker omkring tilgivelse av overgriper, som overlevere har gjort seg. Funnene etter den tematiske analysen kunne sammenstilles i følgende fire overordnede tema: Overlevers indre livsverden, overlevers ytre livsverden, tilgivelsesprosessen og profesjonelle hjelperes rolle og ansvar. For informantene i denne studien som hadde kommet fram til en tilgivelse av overgriper, medførte det utelukkende positive følger på det eksistensielle plan. Noen av disse var frigjøring fra fortidens smertefulle erfaringer, indre helbredelse og fred, mindre bitterhet, nag og sinne, samt økt selvaktelse.
Diskusjon: Funnene fra denne studien bidrar med økt kunnskap og innsikt i et vanskelig og komplekst tema som ikke er så kjent i norske behandlingssammenhenger. Den eksistensielle teorirammen for oppgaven kan gi økt forståelse for de eksistensielle konsekvensene ved relasjonstraumer. Ellers er nytteverdien av studien mest knyttet til økt innsikt i tilgivelsesfenomenet. Denne innsikten kan hjelpe profesjonelle helsearbeidere i deres oppfølging og behandling av mennesker som har vært utsatt for relasjonstraumer og andre typer krenkelser, og hjelpe dem på den vanskelige veien mot et bedre liv. Engelsk sammendrag (abstract)
Introduction: Research shows that forgiveness has a positive effect upon many of those who have been sexually molested in their childhood by people close to them. It reduces anger, anxiety and depression, increases self-esteem, and improves relations with others. In Norwegian specialist literature and treatment contexts, the concept of forgiveness as a therapeutic instrument is given relatively little emphasis. The purpose of this study is twofold. Firstly, I wish to obtain an overview of what the research literature says about the role of forgiveness when dealing with relational traumas. Secondly, I would like to achieve a greater understanding of how forgiveness could be conducive to healing for those who have been molested by a near relation in childhood. My approach is theoretical, with an existential frame of understanding.
Method: My method is integrative, making use of both qualitative and quantitative research, and other related literature having a bearing on the subject under discussion. Furthermore, I apply a thematic analysis for the review of the literary sources. This allows the patterns across the data set to emerge.
Result: After having scoured the topical literature, I was left with seven literature sources: three research articles, two theoretical articles, one doctoral thesis, and one textbook. All the sources illuminate the topic in different ways, and provide various insights into abuse survivors’ meditations on, and experiences of, forgiveness. The findings of the thematical analysis could be grouped under the following four main headings: the inner world of survivors, the outer world of survivors, the process of forgiveness, and the role and responsibility of professional carers. For those informants in this study who managed to reach a level of forgiveness of their molester, solely positive existential consequences ensued. These included a freedom from the painful experiences of the past, inner healing, greater tranquillity of mind, less bitterness, resentment and anger, as well as increased self-respect and feeling of self-worth.
Discussion: The findings in this study contributes to knowledge of a difficult and complex subject that is not very familiar to Norwegian treatment contexts. The existential theoretical frame of the thesis can provide an increased understanding of the existential consequences of relational traumas. And in terms of direct utility value, the study may be useful in giving us increased insight into the phenomenon of forgiveness. These insights may help professional
health workers seeking to help people who have been subject to relational traumas on their difficult path to a better life.