| dc.description.abstract | Problemstillingen i denne studien er hvordan lærere opplever møtet med utfordrende elevatferd i skolen. Problemstillingen er utdypet med forskningsspørsmål som går nærmere inn på hva lærere opplever er krevende når de står i møtet med utfordrende elevatferd, hvordan de opplever egen kompetanse knyttet til utfordrende elevatferd og hva de opplever at det er fokus på i skolen i dag.
Formålet med studien er å løfte og få fram hvilke dilemmaer lærere opplever i møtet med utfordrende elevatferd, med utgangspunkt i deres personlige tanker og opplevelser. Utfordrende elevatferd fører til mange utfordringer i arbeidet som lærer, og uro i klasserommet er en hovedårsak til at mange lærere slutter i løpet av de første fire årene etter endt utdanning. Det finnes i dag relativt lite forskning som fokuserer på disse utfordringene, og det er studiens formål å bidra til økt innsikt på dette området.
For å belyse studiens problemstilling er det benyttet kvalitativt dybdeintervju som metode, med utgangspunkt i en hermeneutisk og fenomenologisk forankring. Det er gjennomført fem intervjuer med strategisk utvalgte lærere, som betyr at de har egenskaper som er strategiske for denne studien, fra fire forskjellige kommuner og fem forskjellige skoler. I hovedsak er datamaterialet analysert induktivt, i den betydning at det i stor grad er datamaterialet som har ledet til valg av teori. Funnene er drøftet i lys av tidligere forskning og teori som anses som interessant og aktuell for problemstillingen.
Det er tydelige funn i denne studien, som er kommet fram på tvers av kommuner og skoler. Funnene har vist en åpenbar mangel på felles skolekultur blant alle skolene som er representert. Ingen av skolene har en felles måte å møte utfordrende elevatferd på, og heller ingen plan for hvordan utfordrende elevatferd skal forebygges. Det er lite samarbeid innad i skolene, noe som vitner om tydelig individuelt orientere skoler. Ut fra de funn som er gjort, ser det ut til at dette i stor grad kan settes i sammenheng med fraværende og/eller lite tilgjengelig ledelse i skolene. Informantene beskriver en opptatt skoleledelse som er pålagt alt for mange administrative oppgaver fra kommune og etat, noe som fører til at de ikke har tid til å være i eget skolemiljø eller å jobbe med skoleutvikling. Funn i denne studien viser at den informanten som er mest fornøyd med arbeidsforholdene jobber på en skole med en svært godt bemannet ledelse, der noen alltid er tilgjengelig hvis noe oppstår, noe som viser hvor avgjørende det er å føle seg sett i arbeidsmiljøet.
I tillegg til en lite tilgjengelig ledelse, opplever informantene også relasjonelle dilemmaer i forhold til kollegaer og eksterne instanser som PPT og BUP. De føler de ofte står alene i sine utfordringer, noe som fører til at de ikke får gjort den jobben de ønsker, hverken i forhold til å følge opp krevende elevsituasjoner eller det å gjennomføre undervisning. Flere av informantene opplever at kollegaer trekker seg unna når det oppstår vanskelige situasjoner, og at de ikke har noen å drøfte sine avgjørelser med. De opplever også at det tar lang tid å få hjelp fra PPT og BUP når de etterspør dette, og at når de først får hjelp så får de ikke den hjelpen de trenger. Det er et tydelig ønske om å få ekspertisen inn i klasserommet, og ikke på møterommet. Flere av lærerne sier dette fører til at de er frustrerte og oppgitte, og at de tidvis også føler seg mislykket i jobben sin.
Informantene opplever at de har for lite kompetanse til å møte utfordrende elevatferd på best mulig måte, og flere ytrer et ønske om å få en oppskrift eller en oversikt over hva de kan gjøre når det oppstår krevende situasjoner. Flere ønsker seg også tid på timeplanen som kan brukes til å jobbe med relasjonelt arbeid. Dette vitner om at det er behov for å øke lærernes kompetanse i hvordan de kan jobbe med relasjoner inn i den vanlige undervisningen, og ikke se på dette som noe som er separat fra undervisningen. Informantene er svært tydelige på at det er et sterkt faglig press i dagens skole, og de føler at relasjonelt arbeid er lite prioritert i skolehverdagen. Samtidig er de klar over at hvis elevene ikke trives i sine relasjoner, så vil de heller ikke prestere faglig. Dette gjør at informantene kjenner på stadig å være i et krysspress mellom krav fra kommune, etat og skoleledelse på den ene siden, og elevenes behov på den andre siden. Det oppleves tidvis svært utfordrende å være relasjonsorientert lærer i en prestasjonsorientert skole. | en_US |
