Skolefrafall: En casestudie

Abstract

Skolefrafall i videregående opplæring er en stor utfordring både i Norge og internasjonalt, og har enorme samfunnsøkonomiske og personlige konsekvenser. I tillegg er utdanning en sentral determinant til helse, der grupper med høy utdannelse har bedre helse enn de med lavere utdanning. Skolefrafall har derfor store implikasjoner for folkehelsa. Denne studien har til hensikt å beskrive hvordan en kommune som tidligere hadde store utfordringer knyttet til skolefrafall, har arbeidet systematisk for å redusere skolefrafall. Denne studiens problemstilling var som følger: Hvordan jobber en norsk kommune for å redusere skolefrafall i videregående opplæring? Forskningsdesignet var en kvalitativ, deskriptiv casestudie med informanter fra ulike nivåer i case-kommunen og fylkeskommunen. Primær datainnsamlingsmetode var kvalitative intervjuer, mens dokumenter, som inkluderte skolestatistikk, plandokumenter og strategier fra case-kommunen og fylkeskommunen ble benyttet som sekundære datakilder etter trianguleringsprinsippet. Case-kommunen har gjennom et systematisk arbeid redusert skolefrafall i videregående opplæring med tolv prosent og økt grunnskolepoeng med rundt seks poeng i løpet av en periode på elleve år. Grunnskolepoeng ut av ungdomsskolen er en av de mest sentrale variablene for å predikere skolefrafall, derfor er arbeidet med å øke grunnskolepoeng av interesse når skolefrafall i videregående diskuteres. Denne studien identifiserte en rekke funn når det kommer til endringsprosessen case-kommunen har gått igjennom vedrørende reduksjon i skolefrafall. Dette var særlig økt bruk av målstyring i skolen, en aktiv ledelse med høy formell lederkompetanse, økt fokus på elevens psykososiale læringsmiljø og hvordan et godt psykososialt læringsmiljø er en forutsetning for økt læringsutbytte. Dette utspilte seg som tett oppfølging av elevene og økt fokus på tilpasninger, samt hvordan de kunne redusere opplevelsen av stress i skolen. I tillegg indikerer funnene økt satsing på overgangsfaser i skolen og økt tverrsektorielt samarbeid som virkemidler for å redusere skolefrafall. Skolefrafall er et område med behov for økt kunnskapsgrunnlag, da skolefrafall er et vedvarende problem til tross for en rekke tiltak rettet mot dette, og de samfunnsøkonomiske konsekvensene er enorme. Funn fra denne studien kan også være verdifulle for andre kommuner med utfordringer vedrørende skolefrafall.

Engelsk sammendrag (abstract) School dropout is a major challenge both in Norway and internationally, with wide-ranging socioeconomic and personal consequences. Additionally, education is a key determinant of health, where individuals with higher education have better health than those with lower education. School dropout therefore has great implications for public health. This study aims to describe how a municipality that previously had major challenges related to noncompletion of upper secondary education has worked systematically to reduce school dropout. This study´s research question was as follows: How does a Norwegian municipality work to reduce school dropout in upper secondary education? The research design was a qualitative, descriptive case study including informants from different levels in the case municipality and county council. The primary data collection method was qualitative interviews, while documents which included school statistics, plan documents and strategies from the case municipality and county council were used as secondary data sources according to the triangulation principle. Through systematic work, the case municipality has reduced the school dropout in upper secondary education by twelve percent and increased grade points by approximately six points during an eleven-year period. Grades upon completion of secondary school are one of the most important variables in predicting school dropout in upper secondary education, which implies that efforts to increase those grades are of high relevance when discussing school dropout. This study identified a number of findings regarding the school dropout transformation process in the case municipality. The findings point to increased use of management by objectives as a tool for working with school dropout, and an active leadership at schools with high formal competence. Furthermore, the findings indicate an increased focus on the student´s psychosocial learning environment and how a good psychosocial learning environment is a prerequisite for increased learning outcomes. This was manifested by a close follow-up of students and individual adjustment, as well as trying to reduce the encounter of stress in school. In addition, the findings vouch for increased focus on the critical transition phases when students move from one school to the next. The findings also point towards an increased intersectoral collaboration as an instrument to reduce school dropout. School dropout is an area in need of increased knowledge, as non-completion of schooling is a persistent challenge despite several measures aimed at this, and the socio-economic consequences are immense. Findings from this study can also be valuable for other municipalities with challenges regarding dropout rates.