The messiness and complexity of pedagogical change. Teachers’ and students’ experiences from implementing cooperative learning in physical education.

Abstract

English: In developing future physical education practices, it has been suggested that pedagogical models might help teachers improve conditions for students learning. In this thesis, I therefore explore how primary school teachers and students in Norway experience the implementation of one pedagogical model, namely cooperative learning. Although the research on cooperative learning has increased internationally, most studies report from short interventions. In contrast, this study reports from a two-year participatory action research project which adds knowledge about how teachers and students experience the model over time. Three teachers, their students and myself through my role as a researcher-facilitator, participated in the study. Findings from the study show how the implementation of cooperative learning was experienced as problematic and challenging for both teachers and students. At the same time, the study shows how these challenges can be solved through systematic work over time. Enabling teachers to reflect was particularly found to be key in enhancing their understanding of and teaching through cooperative learning. Reflection enabled the teachers to collectively identify, and then find solutions to the problems that emerged during the project. The students’ report that having clearly defined learning objectives was important for them to gradually begin experiencing cooperative learning as a relevant and meaningful approach. The findings overall show that cooperative learning is a suitable pedagogical model in order to realise some of the ambitions of the Norwegian curriculum for physical education. In light of my theoretical framework, I argue that teachers must continuously move between having practical experiences and being engaged with reflections about how different ways of implementing cooperative learning might lead to different outcomes. Such processes enable the teachers’ use of the model to be truly pedagogical, and cooperative learning represents something more than a recipe or certain techniques for how to structure the classroom. Finally, the study shows how projects that aim at developing teachers’ pedagogical practices do not work mechanically but might have different impacts on teachers. Hence, there is a need for projects with flexible and individualised designs that take teachers different needs as learners into consideration, to facilitate teachers’ sustained use of pedagogical models.

Norsk: Læreres bruk av pedagogiske modeller har blitt foreslått som en mulig løsning for bedre å legge til rette for elevers læring i kroppsøving. I denne avhandlingen undersøker jeg derfor hvordan lærere og elever i barneskolen i Norge erfarer implementeringen av en pedagogisk modell, nærmere bestemt samarbeidslæring. Selv om forskning på samarbeidslæring i kroppsøving er tiltagende internasjonalt, rapporterer de fleste studier fra korte intervensjoner. I denne studien har jeg derfor gjennomført et deltagende aksjonsforskningsprosjekt som strekker seg over to år, hvilket gir kunnskap om hvordan modellen erfares over tid. I prosjektet deltok tre lærere, deres klasser og jeg gjennom min doble rolle som forsker og fasilitator. Funn fra studien viser hvordan implementeringen av samarbeidslæring ble oppfattet som problematisk og krevende for både for lærere og elever. Samtidig viser studien at det er mulig å imøtekomme disse utfordringene gjennom langsiktig og systematisk arbeid. For lærerne var spesielt muligheten til å systematisk reflektere sammen over tid avgjørende for å forbedre sin forståelse av, og undervisning gjennom samarbeidslæring. Refleksjon ga lærerne mulighet til å sammen identifisere og finne løsninger på de problemene som oppstod underveis. Elevene rapporterte at det å ha læringsmål var spesielt viktig, og at tydeliggjorte læringsmål gav grobunn for at de gradvis begynte å erfare samarbeidslæring som en relevant og meningsfull måte å lære på. Funn fra studien viser samlet sett at samarbeidslæring er en velegnet pedagogisk modell i arbeidet med å møte noen av ambisjonene i den norske læreplanen for kroppsøving. I lys av studiens teoretiske rammeverk, argumenterer jeg for at lærere kontinuerlig må bevege seg mellom å gjøre praktiske erfaringer, og det å reflektere over hvordan ulike måter å implementere samarbeidslæring kan føre til ulike resultater. Ved hjelp av slike prosesser blir læreres bruk av samarbeidslæring pedagogisk, og samarbeidslæring blir noe mer enn en oppskrift eller teknikker for å strukturere klasserommet. Studien understreker til slutt hvordan prosjekter som har til hensikt å legge til rette for læreres profesjonelle utvikling ikke fungerer mekanisk, men kan ha ulik påvirkning på ulike lærere. Det er dermed et behov for fleksible og individualiserte design som tar høyde for at lærere har ulike behov som lærende, dersom prosjekter skal klare å bidra til varig pedagogisk bruk av pedagogiske modeller.