Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorFeiring, Ingvild Hjorth
dc.date.accessioned2021-02-16T12:16:27Z
dc.date.available2021-02-16T12:16:27Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2728377
dc.description.abstractNorsk sammendrag Bakgrunn: Det antas at mange personer med demenssykdom ikke får den behandlingen de trenger og at flere mangler diagnose, noe som kan medføre store konsekvenser for den som har sykdommen, men også for pårørende. For å kunne gi gode og riktig helsetjenester bør helsepersonell i hjemmetjenesten kunne identifisere demenssymptomer. Det er lite undersøkt i hvilken grad de har mulighet til dette. Hensikt: Hensikten med oppgaven er å få mer kunnskap om hvilke erfaringer helsepersonell i hjemmetjenesten har med identifisering av demenssymptomer hos pasienter som kan ha eller har en demenssykdom. Hvilke faktorer kan bidra til at symptomer identifiseres. Metode: En deskriptiv, eksplorativ studie med data fra kvalitative individuelle intervjuer. Utvalget består av 14 ansatte og ledere i hjemmetjenesten fra 5 fylker i Norge. Tematisk analyse, slik den er beskrevet av Braun og Clarke, er benyttet i analysen. Resultater: Fire hovedtema, med tre subtema ble identifisert: • Identifisering av demenssymptomer er et «detektivarbeid» • Flere faktorer har betydning for å gjennomføre et godt «detektivarbeid». - Det tar lang tid å etablere den nødvendige fortroligheten - En automatisert tilnærming basert på vedtak svekker «detektivarbeidet, - Hjemmet som en arena for observasjoner har klare begrensninger. • Opphold på dagsenter og døgninstitusjon var ofte nødvendig for å identifisere demenssymptomer. • Ressurspersoner i tjenesten samler trådene og er viktige «eksperter» i tjenesten. Konklusjon: Det må legges til rette for at helsepersonell kan ivareta en aktiv og bevisst tilnærming for å identifisere symptomer på demens. Etablering av en god relasjon med pasienten ses som viktig. Det må prioriteres nok tid til dette. Organiseringen av arbeids-hverdagen, med mange gjøremål og kort tid hos pasientene bidro til at det ofte var vanskeligere å identifisere symptomer. Ressurspersoner bør brukes aktivt og det bør legges vekt på en kollektiv kompetanseheving. Godt samarbeid og kommunikasjon mellom ulike aktører er viktig. Nøkkelord: Identifisering, demenssymptomer, demens, hjemmebaserte tjenester, psykisk helsearbeiden_US
dc.description.abstractEngelsk sammendrag (Abstract) Background: It is believed that many people with dementia do not receive the treatment they need and that many lack a diagnosis, which can result in major consequences for those with the disease, but also for their relatives. In order to provide good and proper health services, homecare staff should be able to identify dementia symptoms. Little has been done to deter- mine to what extent they have the opportunity to do so. Purpose: The purpose is to gain more knowledge about the experiences of homecare staff, with the identification of dementia symptoms in patients who may have or have a dementia disease. What factors may contribute to the identification of these symptoms. Method: A descriptive, exploratory study with data from qualitative individual in-depth interviews. The sample consists of 14 employees and leaders in the home care service from five municipalities in Norway. The interviews were analyzed according to a thematic analysis, as described by Braun and Clarke. Results: Four main themes, with three subthemes were identified: • Identifying dementia symptoms is a «detective work». • Several factors are important for carrying out a good «detective work». - It takes a long time to establish the necessary confidentiality - An automated approach based on administrative decisions weakens the “detective work”. - The home as an arena for observations has clear limitations. • Stays at day centers and residential institutions were often necessary to identify dementia symptoms. • Resource persons in the service gather the threads and are important "experts" in the service. Conclusion: Arrangements must be made for homecare staff to take an active and conscious approach to identifying symptoms. Establishing a good relationship is important, but then more time is needed, and this needs prioritizing. The organization of everyday work, with many chores and a shortage of time with the patients, often made it more difficult to identify symptoms of dementia. Resource persons should be used actively and emphasis should be placed on collective skills development. Good cooperation and communication between different healthcare providers is important. Keywords: Identification, dementia symptoms, dementia, home-based services, mental health worken_US
dc.language.isonoben_US
dc.subjectpsykisk helsearbeiden_US
dc.subjectdemensen_US
dc.titleIdentifisering av demenssymptomer i hjemmetjenestenen_US
dc.title.alternativeIdentification of dementia symptoms in the home care serviceen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.subject.nsiVDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800en_US
dc.source.pagenumber79en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel