Barnehagen som språklæringsarena. En kasusstudie av tre barnehagelæreres andrespråksdidaktiske praksiser.

Abstract

Norsk: I denne kvalitativt orienterte kasusstudien utforskes kjennetegn ved tre norske barnehagelæreres andrespråksdidaktiske praksiser. Andrespråksdidaktiske praksiser forstås i tråd med sosiokulturelle teorier som situerte, observerbare andrespråksdidaktiske hendelser og barnehagelærernes refleksjoner i tilknytning til arbeidet med andrespråk i disse hendelsene. Formålet er å utvikle ny kunnskap om barnehagen som språklæringsarena. Studiens fokus er barnehagelærernes bruk og forståelse av gode språklæringssituasjoner og hvordan barnas flerspråklighet kommer til uttrykk i arbeidet med andrespråk. Dataene som analyseres, består av videoobservasjoner av interaksjoner mellom barnehagelærere og barn, samt intervju. Ellis' språkopplæringstypologi, Cummins' rammeverk for kognitive og kontekstuelle krav til språkbruk og Garcías rammeverk for flerspråklig opplæring er brukt for å belyse dataene. Et fellestrekk ved barnehagelærernes praksiser er at de tilpasser språklæringssituasjoner og arbeidsmåter ut fra hvilke behov, både språklig, kognitivt og sosialt, de mener det enkelte barn har. Forskjellene i praksisene kan knyttes til ulike syn på andrespråkslæring og hvordan barnas morsmål integreres i andrespråksarbeidet. I den ene barnehagelærerens praksiser er sosiale dimensjoner ved andrespråkslæring sentrale. Arbeidet med andrespråk integreres i alle situasjoner, og det modelleres et stort spekter av ulike typer språkbruk. Hun snakker ikke barnas morsmål, men hun bruker aktivt det språklige mangfoldet på avdelingen for å fremme barnas flerspråklige identiteter. De to andre barnehagelærernes praksiser reflekterer hovedsakelig et syn på andrespråkslæring som utvikling av ferdigheter. Arbeidet foregår i avgrensede, planlagte aktiviteter, og barnehagelærerne legger vekt på språklig tilgjengelighet og bruk av læringsmateriell. Barnas morsmål brukes hovedsakelig som redskapsspråk andrespråksutvikling, enten atskilt som parallelle morsmålsaktiviteter eller integrert i aktivitetene. Funnene brukes som utgangspunkt for drøfting av vilkår for barnehagen som språklæringsarena for flerspråklige barn.

English: This explorative investigation is a multiple-case study of three Norwegian preschool teachers' second language (L2) teaching practices in terms of their management of language learning, their language use, and their knowledge, perceptions, and understanding of their second language teaching. The purpose of the investigation is to shed light on the preschool as a L2 learning environment by addressing two research questions. The first concerns the teachers’ preferences regarding language learning settings, while the second pertains to how multilingualism is expressed in their practices. The data consist of interviews and video-recorded observations of teacher-child interactions, and are analysed using Ellis' categorisation of types of language instruction, Cummins' framework for cognitive and contextual demands and García's framework for bilingual education. The teachers facilitate language learning settings according to what they consider as cognitively, linguistically and socially appropriate for each child. The differences relate to both organisational and linguistic aspects. One of the teachers integrates L2 teaching throughout the day, mainly improvised and conducted in informal settings like play and mealtimes. This teacher models a wide range of different language use for the children. Despite not sharing the children’s L1, she uses all linguistic resources available in order to support the children's multilingual identities. Her practices reflect socio-cultural dimensions of L2 development. The other two practices may be linked to a view of L2 learning as the development of particular language skills. This type of L2 teaching takes place in planned sessions. One of the teachers draws explicit attention to L2 vocabulary through her translanguaging practices and by using teaching materials, whereas the other provides the children with enriched input and clearly separates L1 and L2 teaching. The findings are used to discuss conditions for L2 development in preschools.