Språkhjelpere, investering og sosial rettferdighet: En undersøkelse av bruk av språkhjelpere i norskopplæringen for voksne nyankomne med liten skolebakgrunn

Abstract

I UNESCOs bærekraftsmål for utdanning relateres sosial rettferdighet til menneskers muligheter til å få en utdanning som er inkluderende og rettferdig, og som bidrar til at de tilegner seg grunnleggende ferdigheter og kan bli aktive samfunnsborgere. Andrespråksundervisning for voksne nyankomne kan ses i lys av denne globale målsettingen, og i denne avhandlingen rettes oppmerksomheten mot dette området av utdanning.

I avhandlingen utforskes hvilken betydning bruk av språkhjelpere, eller tospråklige assistenter, har i andrespråksundervisning for voksne nyankomne med liten skolebakgrunn. Datamaterialet som er innhentet for å belyse problemstillingen, omfatter intervjuer med deltakere, lærere og språkhjelpere, samt observasjon av timer der språkhjelpere er til stede. Flere komplementerende teoretiske innganger tjener som et analytisk bakteppe for undersøkelsen, både kritisk pedagogikk, flerspråklighetsteori, sosiokulturell læringsteori og teori om språklæring, identitet og investering.

Undersøkelsen viser at språkhjelperes mediering i klasserommet bidrar til at språkinnlærere kan delta aktivt i forhandling om mening, og at det er mulig å jobbe kontrastivt i språkinnlæringen. Intervjuer med deltakere belyser at språkhjelperens tilstedeværelse har betydning for å dekke deltakernes grunnleggende behov for trygghet, forståelse og anerkjennelse. Undersøkelsen gir innblikk i en rekke forhold knyttet til identitet, kapital og ideologi som har betydning for andrespråksinnlæringen til voksne nyankomne med liten skolebakgrunn. Dette dreier seg blant annet om subjektsposisjoner deltakere får eller tar i klasserommet, om språklig kapital anerkjennes og om mulighetene for å tilegne seg ny språklig kapital, og om hvilke språkideologier som er i spill. Selv om undersøkelsen belyser hvordan språkhjelpere og lærere bidrar til at deltakerne i større grad blir del av praksisfellesskapet i klasserommet, peker den også mot utfordringer med å bli del av praksisfellesskap utenfor klasserommet. Undersøkelsen gir dermed innblikk i subjektiverende og i marginaliserende prosesser som kan knyttes til andrespråkslæring både i klasserommet og i hverdagslivet.

Abstract: UNESCO's Sustainability Goals for Education relate social justice to the opportunities for people to receive an education that is inclusive and equitable, and that contributes to people acquiring basic skills and being able to become active citizens. Second-language teaching for adult newcomers can be viewed in light of this global goal, and in this dissertation attention is drawn to this area of education.

The dissertation explores the significance of the use of bilingual assistants in second-language teaching for adult newcomers with limited formal schooling. The data material obtained to shed light on this issue includes interviews with language learners, teachers and bilingual assistants, as well as observation of lessons where bilingual assistants are present. Different and complementary theoretical perspectives serve as the analytical backdrop for the study. These perspectives include critical pedagogy, multilingualism, sociocultural learning theory and theory of language learning, identity and investment.

The study shows that bilingual assistants' mediation in the classroom contributes to language learners being able to participate actively in the negotiation of meaning, and that it is possible to work contrastively in language learning. Interviews with participants highlight that the presence of bilingual assistants is important for the newcomers basic needs for security, understanding and recognition. The study provides insight into a number of factors linked to identity, capital and ideology that are important for second language learning for adult newcomers with limited formal schooling. These concerns, among other things, the subject positions that participants are given or take in the classroom, whether linguistic capital is recognized and whether it is possible to acquire new linguistic capital, and which language ideologies are at stake. Although the study sheds light on the fact that bilingual assistants and teachers contribute to the participants becoming part of the community of practice in the classroom, it also points to challenges related to their becoming part of the community of practice outside the classroom. The study thus provides insight into processes of iv subjectification and marginalization that can be linked to second-language learning both in the classroom and in everyday life in general.