Kollegapaternalisme og kompetanseoverstyring i ambulansetjenester

Abstract

Som i andre helsefaglige virksomheter kan det oppstå konflikter og dårlig samhandling mellom kolleger i ambulansetjenester. En variant av dette kan betegnes som kollegapaternalisme – når én på den operative enheten blir så overstyrende i pasientarbeidet at kolleger ikke blir inkludert i beslutningsprosesser rundt handlingsvalg. I enkelte situasjoner kan overstyring av kollegers vurderinger være begrunnet, men ensidig og systematisk overstyring kan lett føre til at den beste kompetansen ikke styrer handlingsvalg, at pasienter ikke får den beste hjelpen enheten kan tilby dem, og at profesjonsutøvere som trenger ferdighetstrening ikke får praksisen de bør ha. Problemstilling. Rapporten presenter en undersøkelse av hvordan fire grupper av ambulansepersonell har opplevd å bli overstyrt uten saklig grunn. Målet var å forstå om de har opplevd at deres egen kompetanse har blitt undertrykt og, i så fall hvordan det har skjedd Undersøkelsen. Det ble utført dybdeintervjuer med ti personer i hver av kategoriene lærlinger, vikarer, fagarbeidere med lite erfaring og nyutdannede fra paramedic-utdanningene. Funn. Resultatene viste at en betydelig andel hadde opplevd systematisk overstyring de oppfattet som ubegrunnet. Mange hadde forsøkt å ta det opp med makker eller ledelse, men det endte ofte med konflikter. Opplevelsene av usaklig overstyring var jevnt fordelt i de fire gruppene, og kunne ikke knyttes til variabler som kjønn eller alder. Når det gjaldt dem som utførte overstyring ble eldre fagarbeidere med lang erfaring fremhevet. Funnene indikerte også at det er mest undertrykking av kompetanse i distriktene. Diskusjon. Undersøkelsen bør være spesielt tankevekkende for dem som jobber med yngre og nyutdannede. På personnivå bør hver enkelt gå i seg selv og vurdere hvordan man kan legge til rette for reelt samarbeid. På systemnivå bør det iverksettes tiltak som gjør at den beste kompetansen kommer til uttrykk slik at pasienter får best mulig hjelp, uavhengig av titler, fartstid og personlig prestisje. Det har liten hensikt å bruke store ressurser på å trene opp personell gjennom kompetansehevende tiltak som paramedic-utdanninger, hvis kompetansen holdes nede i det operative arbeidet.