dc.contributor.author | Andreassen, Harry Peter | |
dc.date.accessioned | 2015-03-05T08:58:05Z | |
dc.date.available | 2015-03-05T08:58:05Z | |
dc.date.issued | 2014 | |
dc.identifier.citation | Andreassen, H. P. (2014). Musefarmen : fra atferd til bestandsdynamikk i Eksperimentelle modellsystemer. In T. Storaas & K. Langdal (Eds.), Ikkje berre ulv og bly - glimt frå forskninga på Evenstad (s. 37-62). Vallset: Oplandske Bokforlag. | nb_NO |
dc.identifier.isbn | 978-82-7518-223-2 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/278461 | |
dc.description.abstract | På Musefarmen på Evenstad har vi siden 1989 studert smågnagerbestander
ved å bruke såkalte Eksperimentelle modellsystemer (EMS). Gjennom
EMS bruker vi arter med små arealkrav og egenskaper som gjør at vi i
løpet av kort tid kan få testet økologiske hypoteser i kontrollerte eksperimenter.
EMS på Musefarmen har vært å bruke smågnagere i innhegninger
uten andre pattedyr til å teste økologiske teorier. Jeg gir her et
sammendrag fra de første årene hvor vi testet ulike hypoteser knyttet til
habitatfragmentering og viser også til resultater fra eksperimenter gjort
de siste årene hvor vi har studert hvordan det sosiale systemet påvirker
bestandsutviklingen. Vi viser at musene beveger seg mer ved lave tettheter
enn ved høye tettheter. Blant annet vil unge dyr som nærmer seg
kjønnsmodning flytte hjemmefra. Sannsynligheten for å gjøre det er størst
ved lave tettheter. I denne spredningsfasen er musene sterkt utsatt for
predasjon. Når forsøksdyrene ble skjermet mot predasjon, hadde habitatfragmenteringen
liten betydning for bestandsutvikling. Men siden habitatfragmentering
øker risikofylte bevegelser mellom habitatfragmenter
og denne atferden øker predasjonen, fører fragmenteringen til økt dødelighet.
Dermed er det sannsynlig at studier gjort på en større skala over lengre tid ville kunne vise negative effekter av habitatfragmenteringen.
Predasjon av dominante hanner får flere konsekvenser for bestanden.
Hans territorium blir overtatt av en ny fremmed hann som dreper den
gamle hannens unger. Også sosiale hunner (hunner med veldig overlappende
aktivitetsområder) omkommer i denne prosessen. Men ellers har
sosiale hunner som lever i systemer uten predasjon, en høyere reproduktiv
suksess enn solitære hunner. Vi bruker disse resultatene for å forklare
smågnagersyklusene som en interaksjon mellom sosiale faktorer og predasjon.
Vi fant også at resultater fra EMS kan være overførbare til andre
arter og naturlige systemer. Blant annet viser en simulering som bruker
våre data fra Musefarmen, at utvikling av smågnagersykluser er typiske
for de skandinaviske smågnagerbestandene. Vi viser også at brunbjørn
i naturlige bestander og våre fjellmarkmus i innhegninger har de samme
selvregulerende mekanismene. EMS synes derfor å være en god metode
for å teste økologiske teorier. | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.publisher | Oplandske bokforlag | nb_NO |
dc.title | Musefarmen : fra atferd til bestandsdynamikk i Eksperimentelle modellsystemer | nb_NO |
dc.type | Chapter | nb_NO |
dc.type | Peer reviewed | nb_NO |
dc.source.pagenumber | 37-62 | nb_NO |
dc.source.journal | Ikkje berre ulv og bly : glimt frå forskninga på Evenstad | nb_NO |