Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorAndreassen, Harry Peter
dc.date.accessioned2015-03-05T08:58:05Z
dc.date.available2015-03-05T08:58:05Z
dc.date.issued2014
dc.identifier.citationAndreassen, H. P. (2014). Musefarmen : fra atferd til bestandsdynamikk i Eksperimentelle modellsystemer. In T. Storaas & K. Langdal (Eds.), Ikkje berre ulv og bly - glimt frå forskninga på Evenstad (s. 37-62). Vallset: Oplandske Bokforlag.nb_NO
dc.identifier.isbn978-82-7518-223-2
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/278461
dc.description.abstractPå Musefarmen på Evenstad har vi siden 1989 studert smågnagerbestander ved å bruke såkalte Eksperimentelle modellsystemer (EMS). Gjennom EMS bruker vi arter med små arealkrav og egenskaper som gjør at vi i løpet av kort tid kan få testet økologiske hypoteser i kontrollerte eksperimenter. EMS på Musefarmen har vært å bruke smågnagere i innhegninger uten andre pattedyr til å teste økologiske teorier. Jeg gir her et sammendrag fra de første årene hvor vi testet ulike hypoteser knyttet til habitatfragmentering og viser også til resultater fra eksperimenter gjort de siste årene hvor vi har studert hvordan det sosiale systemet påvirker bestandsutviklingen. Vi viser at musene beveger seg mer ved lave tettheter enn ved høye tettheter. Blant annet vil unge dyr som nærmer seg kjønnsmodning flytte hjemmefra. Sannsynligheten for å gjøre det er størst ved lave tettheter. I denne spredningsfasen er musene sterkt utsatt for predasjon. Når forsøksdyrene ble skjermet mot predasjon, hadde habitatfragmenteringen liten betydning for bestandsutvikling. Men siden habitatfragmentering øker risikofylte bevegelser mellom habitatfragmenter og denne atferden øker predasjonen, fører fragmenteringen til økt dødelighet. Dermed er det sannsynlig at studier gjort på en større skala over lengre tid ville kunne vise negative effekter av habitatfragmenteringen. Predasjon av dominante hanner får flere konsekvenser for bestanden. Hans territorium blir overtatt av en ny fremmed hann som dreper den gamle hannens unger. Også sosiale hunner (hunner med veldig overlappende aktivitetsområder) omkommer i denne prosessen. Men ellers har sosiale hunner som lever i systemer uten predasjon, en høyere reproduktiv suksess enn solitære hunner. Vi bruker disse resultatene for å forklare smågnagersyklusene som en interaksjon mellom sosiale faktorer og predasjon. Vi fant også at resultater fra EMS kan være overførbare til andre arter og naturlige systemer. Blant annet viser en simulering som bruker våre data fra Musefarmen, at utvikling av smågnagersykluser er typiske for de skandinaviske smågnagerbestandene. Vi viser også at brunbjørn i naturlige bestander og våre fjellmarkmus i innhegninger har de samme selvregulerende mekanismene. EMS synes derfor å være en god metode for å teste økologiske teorier.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherOplandske bokforlagnb_NO
dc.titleMusefarmen : fra atferd til bestandsdynamikk i Eksperimentelle modellsystemernb_NO
dc.typeChapternb_NO
dc.typePeer reviewednb_NO
dc.source.pagenumber37-62nb_NO
dc.source.journalIkkje berre ulv og bly : glimt frå forskninga på Evenstadnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel