Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorFremming, Odd Reidar
dc.contributor.authorKnudsen, Marius Flemmen
dc.contributor.authorStoraas, Torstein
dc.date.accessioned2015-03-05T09:40:00Z
dc.date.available2015-03-05T09:40:00Z
dc.date.issued2014
dc.identifier.citationFremming, O.R., Knudsen, M.F., & Storaas, T. (2014). Elgbeiteskader på ungfuru: avstem fôrbehov og fôrproduksjon. In T. Storaas & K. Langdal (Eds.), Ikkje berre ulv og bly - glimt frå forskninga på Evenstad (s. 107-128). Vallset: Oplandske Bokforlag.nb_NO
dc.identifier.isbn978-82-7518-223-2
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/278475
dc.descriptionOdd Reidar Fremming etterlot seg et halvferdig manuskript der han oppsummerte sine erfaringer med elgbeite på furu. Odd Reidar observerte furu og elgbeite og leste all tilgjengelig litteratur gjennom nær tre tiår. Nysgjerrig som han var, var han mer opptatt av å lære gjennom praksis enn av vitenskapelig rapportering. Redaktørene av denne boka har stor respekt for Odd Reidars visdom. Torstein Storaas prøver derfor i denne artikkelen å formidle Odd Reidars kunnskap og erfaringer, men det bygger på Odd Reidar Fremmings faglige arbeid. Han brukte imidlertid ikke referanser. Marius Flemmen Knudsen har leitet opp referanser der han har klart det. Det han ikke har funnet belegg for i litteraturen, men som stammer fra Odd Reidars observasjoner gjennom et langt liv, mener vi er verdifullt. Det kan gi oss utgangspunkt for etterprøvbare ideer og hypoteser. Torstein sitt bidrag er tolkinger og redigering av Odd Reidars stoff.nb_NO
dc.description.abstracter et forsøk på å oppsummere avdøde Odd Reidar Fremmings kunnskap og erfaringer om elgbeite og tiltak mot beiteskader på ungfuru basert på et etterlatt manuskript. Han har lenge påpekt det viktige forholdet mellom elgens fôrbehov og det tilgjengelige fôret. Dersom fôrbehovet er mye større enn mengden tilgjengelig fôr, hjelper ikke tiltak mot beiteskader før man balanserer behov og tilbud. Når tilbudet er lite, observerer man beiteskader også ved lave elgtettheter. Siden elgbestander bruker mange eiendommer gjennom året, har det vist seg vanskelig å tilpasse elgbestandene til fôrproduksjonen i de hardest beitede vinterområdene. Odd Reidar foreslo at skogeierne skulle utarbeide fôrbudsjett i vinterbeiteområdene for å kvantifisere utfordringen. Alternativet til å skyte elgstammen ned, er avbøtende tiltak gjennom ordinært skogbruk. Ofte bør man gjerne gjøre begge deler. Elgen beiter, i noen grad, ungfuru, selv om bedre fôr er tilgjengelig. Teoretisk sett øker barmengden på furu eksponentielt med trehøyden, små furutrær har lite bar og er dermed svært utsatt for overbeite på tidlig voksestadium. Skogbruket kan øke fôrproduksjonen ved å anlegge stammetett ungskog, kappe toppene og spare de nederste friske greinkransene av trær som ikke skal inngå i sluttbestandene, tilrettelegge avvirkningsavfall som elgfôr og bøte på gamle skader med grankvistkapping. Basert på bestandsfordelinger, boniteter, tiltak og nåværende beitepress kan man lage et fôrbudsjett som gir en indeks på forholdet mellom fôrbehov og fôrtilbud. Dette forhåndstallet vil kunne gi en pekepinn på om hvor store endringer i elgbestander eller fôrtilbud som må til for å få opp tilstrekkelig tetthet av ny ungfuru. Det er påfallende hvor stor negativ betydning sterkt beitepress har for fôrproduksjonen og hvor stort fôrpotensiale det er i hogstavfall. Skal man få gjennomført tiltak, må skogeierne samarbeide forpliktende om både elgforvaltning og fôrforbedrende tiltak i en region på størrelse med elgbestandens helårsområde.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherOplandske bokforlagnb_NO
dc.titleElgbeiteskader på ungfuru: avstem fôrbehov og fôrproduksjonnb_NO
dc.typeChapternb_NO
dc.typePeer reviewednb_NO
dc.source.pagenumber107-128nb_NO
dc.source.journalIkkje berre ulv og bly : glimt frå forskninga på Evenstadnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel