| dc.description.abstract | Formålet med denne masteroppgaven i pedagogikk har vært å se nærmere på læreres forståelse av lek og lekens betydning for de yngste skoleelevene. Lek er av både teoretikere og forskere løftet fram som vesentlig i barns utvikling. Tradisjonelt sett har leken fått stor oppmerksomhet i barnehagen, mens det i skolen finnes lite forskning på dette feltet. I den senere tid har begynneropplæringen fått større oppmerksomhet, og forskere er i gang med å undersøke hvordan 6-åringene har det i skolen. Kanskje betyr det at vi også får se noe om lekens betydning i skolen. Tidligere undersøkelser påpeker at overgangen mellom barnehage og skole er for brå, og det er et behov for å forbedre denne. Lærere har et ansvar for å legge til rette slik at denne overgangen blir god, og sørge for at skolen møter elevene på deres premiss, noe som innebærer å ta barns behov for lek på alvor. Formålet med dette prosjektet er derfor å undersøke læreres forståelse av lek, og det har jeg gjort med utgangspunkt i problemstillingen:
Hvordan forstår lærere lek og lekens betydning for 1.- og 2. trinns elevers læring og danning?
For å svare på problemstillingen utarbeidet jeg derfor fire forskningsspørsmål:
1. Hvordan forstår lærere lek som fenomen?
2. Hvordan forstår lærere lekens betydning for 1. og 2. trinns elevers faglige læring?
3. Hvordan forstår lærere lekens betydning for 1. og 2. trinns elevers danning?
4. Hvordan har de nye fagplanene bidratt til læreres forståelse av lek?
Problemstillingen er blitt undersøkt med en kvalitativ tilnærming, og gjennomført ved hjelp av dybdeintervjuer av fire lærere på disse trinnene, alle fra ulike skoler. Kunnskapsgrunnlaget for denne studiens utforming er knyttet til både nasjonal og internasjonal forskning, perspektiv på lek og andre grunnleggende teoretiske perspektiver. Teorier og forskning om lek løfter fram lekens essensielle betydning for barns utvikling, men kunnskap om hva leken betyr for det lærende barnet i skolen finnes det lite av, både i Norge og også over landegrenser.
Studien har et deskriptivt forskningsdesign. Den ble gjennomført ved hjelp av intervju, støttet av en semistrukturert intervjuguide. Inspirert av hermeneutikken har resultatene i studien blitt analysert, tolket og drøftet. Med utgangspunkt i informantenes beskrivelser, og med støtte i Kvale & Brinkmann (2015) sine forståelsesrammer, kom følgende funn og resultater til syne:
Studien viser at lærerne i all hovedsak knytter leken til lekende aktiviteter der fokuset er fagplanens måloppnåelse. De ser at lekens elementer virker motiverende på elevenes arbeid med fagene. Det er denne styrte leken som får ta plass i undervisningstiden, og dette kan indikere at de i mindre grad ser sammenhengen mellom lek og læring. Frileken blir i større grad betydningsfull for elevenes trivsel, mestring og motivasjon, fremfor en vei til læring. Den tillegges også betydning som pauser og kjærkomne avbrekk fra undervisningen. Læreres forståelse og kunnskap om lek, kan ha stor betydning for hvordan elevene lærer og trives på skolen. Resultatene i denne studien kan tyde på at det er behov for mer forskning på dette feltet. | en_US |
