Lærerens opplevelse av digital undervisning og elevens læring under koronapandemien
Abstract
Denne masteroppgaven omhandler digital undervisning, i konteksten av korona-pandemien. Tematikken ble undersøkt med utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvordan opplever lærere at digital undervisning får betydning for elevens læring? Formålet med oppgaven var å undersøke lærernes oppfatninger av digital undervisning, med fokus på utfordringer knyttet til tilpasset opplæring, lærer-elev-relasjonen, elevenes forutsetning for motivasjon og mestring, og om digital undervisning synliggjorde sosiale forskjeller.
Problemstillingen ble undersøkt med en kvalitativ tilnærming, hvor fire lærere ble intervjuet. Samtlige av mine informanter jobbet på skoler i Oslo, men i ulike bydeler. Jeg valgte å intervjue både kvinner og menn, som jobbet på barn, ungdom- og videregående skole. Teoretisk forankres oppgaven i motivasjonsteori, Albert Bandura sin teori om forventing om mestring, læringsteorier, samt betydningen av relasjoner i sammenheng med elevens læring. Oppgaven har et abduktiv preg, som innebærer at store deler av den teoretiske referanserammen var etablert i forkant av mine intervjuer, men analysen av lærernes beskrivelser og oppfatninger dannet grunnlag for hvilke kategorier som drøftes opp mot teori og tidligere forskning.
Mine funn viser at tid er en mangelfull ressurs ved digital undervisning. Lærerne opplevde at de ikke hadde tid til å følge opp, og veilede elevene sine. Mine informanter problematiserte den fysiske avstanden digital undervisning realiserte, da det var en utfordring å få informasjon om hva elevene hadde forstått, hva de lurte på, eller om de i det hele tatt visste hva de skulle gjøre. Derfor ble deres versjon av tilpasset opplæring, en opplæring som ikke rettet seg mot elevens forutsetninger, da de ikke hadde informasjon om elevens aktuelle nivå, som er en forutsetning for et individualisert undervisningsopplegg. Da lærerne ikke tilpasset undervisningen tilstrekkelig overfor hver enkelt elev, vil heller ikke elevene ha optimale forutsetninger for mestring. Lærerne opplevede også at elevens hjemmeforhold og deres forutsetning for læring var svært ulik – som følgelig bidro til å synliggjøre de sosiale forskjellene blant elevene.