Belastende arbeidsmiljø og underbemanning ved offentlige sykehustjenester. En kvantitativ undersøkelse av betydningen av arbeidsmiljøforhold for belastende arbeidsmiljø og underbemanning

Abstract

Bakgrunn: Offentlig statistikk av STAMI viser at sykepleiere ved offentlige sykehus er yrkesgruppen som er en av den mest utsatte for belastende arbeidsmiljø i norsk arbeidsliv over lengre periode. Belastende arbeidsmiljø som er kombinasjon av høye jobbkrav og lav jobbkontroll er vitenskapelig forbundet med negative konsekvenser for ansattes helse. Mål: Det er todelt mål i prosjektet, det første er å kartlegge om ansatte som erfarer belastende arbeidsmiljø også erfarer underbemanning som er beslektet men ulikt konsept. Det andre målet er undersøke om mengde pleieoppgaver, mengde øyeblikkelig hjelp og problemer med pauseavvikling er faktorer av betydning for belastende arbeidsmiljø og underbemanning. Metode: Studien er kvantitativ og er basert på primær data hentet gjennom en anonym spørreundersøkelse, hvor 261 sykepleiere ved tre tilfeldig utvalgt offentlige somatiske sykehus i Innlandet ble invitert. Utvalget består av tre ulike enheter ved hvert sykehus: akuttmottak, medisinsk sengepost og medisinsk poliklinikk, enheter som har ulik kombinasjon av mengde pleieoppgaver og øyeblikkelig hjelp. For å finne svar for spørsmålene i prosjektet er det brukt ulike statistiske metoder som frekvensstatistikk, PCA Faktoranalyse, Spearman´s rho, Kruskal-Wallis test og Mann-Whithey test. Resultat: Svarprosenten varierer mellom 46-80% per enkelte avdeling, totalt har 157 besvart, som utgjør 60% svarprosent. En del ansatte som erfarer belastende arbeidsmiljø erfarer også underbemanning. Problemer med pauseavvikling utgjør en betydningsfull faktor for belastende arbeidsmiljø med sin høye faktorladning for faktoren krav. Faktorer mengde pleieoppgaver og mengde øyeblikkelig hjelp er av signifikant betydning for belastende arbeidsmiljø og underbemanning. Kombinasjonen av faktorer stor mengde øyeblikkelig hjelp og stor mengde pleieoppgaver assosieres med høy grad underbemanning. Konklusjon og implikasjoner: Litteraturgjennomgangen viser at belastende arbeidsmiljø er statistisk godt overvåket arbeidsmiljøeksponering, men det mangler både statistisk overvåkning av underbemanning og standardisert verktøy for å måle konseptet. Det er lite forskning som kvantitativt undersøker bakenforliggende årsaker til belastende arbeidsmiljø og underbemanning. Kravene for primærforebygging er nedfelt i Arbeidsmiljøloven, kunnskap som kan bidra til trygt arbeidsmiljø er viktige i folkehelsevitenskapelig perspektiv. Funnene i prosjektet understøtter resultater i tidligere kvalitativ forskning om sammenhengen mellom organisatoriske modellen, NPM og belastende arbeidsmiljø, og redusert kvalitet for helsetjenester for enkelte grupper pasienter. Funnene i prosjektet viser hvor det systematiske HMS-arbeidet burde ha sitt fokus for å beskytte ansatte mot belastende arbeidsmiljø og underbemanning og slik sikre kvalitet i tjenester.

English abstract: Public statistics by STAMI show that nurses at public hospitals are the occupational group that is one of the most exposed for job strain in Norwegian professional life over a longer period of time. Job strain, a combination of high job demands, and low control is scientifically associated with different negative consequences for employee’shealth. Objectives: There are to-dimensional objectives in this project, where the first one is to investigate whether employees who experience job strain also experience understaffing that is related but different concept. The second goal is to investigate if factors such as amount of care tasks, amount of patients with immediate care needs, interrupted or lack of rest breaks during work shift are contributing factors to job strain and understaffing. Method: The study is quantitative and is based on primary data obtained through an anonymous survey, in which 261 nurses at 3 randomly selected public somatic hospitals in the Inland were invited to participate. The sample consists of 3 different units at each hospital: emergency department, medical ward and medical outpatient clinic, the units that have different combination of the amount of care tasks and immediate help. To find answer to the questions in the project, various statistical methods have been used such as a frequency statistics, PCA Factor Analysis, Spearman´s rho, Kruskal-Wallis test and Mann-Whitney test. Results: The response rate varies between 46 - 80% per individual unit, a total of 157 respondents, which constitutes a 60% response rate. Some employees who experience job strain also experience understaffing. Problems with rest breaks at work constitute a significant factor for job strain with its high factor load for the variable “job demands”. Factors “amount of care tasks” and “immediate help” are also found to make a significant impact for job strain and understaffing. A combination of factors large “amount of care tasks” and large “amount immediate help” is associated with high degree underruffing. Conclusion and implications: The literature review shows that job strain is statistically a well-monitored work environment exposure, but there is a lack of both statistical monitoring and standardized tools for measuring understaffing, that is related concept. There is insufficient quantitative research that investigate the underlying causes of job strain and understaffing. Knowledge that can contribute to safe working environment is important from a public health perspective. Findings in the project support previous results in qualitative research on relationship between organizational model, NPM and job strain, and reduced quality for health services for certain groups of patients. The finding shows where HSE work should have its focus to protect employees from job strain and understaffing and ensuring quality for health services.