OL-94 og etterbruken

Høgskolen i Innlandet fikk i 2019 tilskudd fra Regionalt forskningsfond Innlandet til et kvalifiseringsprosjekt om olympiske ettervirkninger. Formålet var at høgskolen, i samarbeid med partnere i OL-relaterte selskaper og i forskningen, gjennom et forprosjekt skulle utrede mulighetene for en studie av virkninger av større idrettsarrangementer. Som en del av prosjektet har det blitt etablert samarbeid og kontakter med internasjonale forskningsmiljøer og praksisfeltet.

En del av forprosjektet har vært å bidra til kunnskapsgrunnlaget for større studier gjennom en kartlegging av etterbruken etter OL-94. På grunn av unntakssituasjonen knyttet til covid-19 og en del utskiftinger i forskningsgruppa knyttet til prosjektet, har denne kartleggingen blitt noe forsinket. Mye av kartleggingsarbeidet som rapporteres her bygger på datainnsamling gjennomført i 2019/ første halvdel av 2020, supplert med noe informasjonsinnhenting høsten 2021. Intensjonen er at dette notatet, som gir en første oversikt over etterbrukssituasjonen på tvers av anlegg og arenakommuner, kan være til nytte for oppfølgende forskning på området.

Vi takker alle samarbeidspartnere i prosjektet, og særlig ansatte ved lokale arrangørselskaper, kommuner, fylkeskommune og fylkesarkivet som alle har bidratt med nyttig informasjon. Takk også til to studentgrupper ved høgskolen som bidro til datainnsamlingen gjennom arbeidet med sine studentoppgaver.

Forsker Eivind Meråk var med i prosjektgruppen mens han var ansatt ved ØF/høgskolen, og deler av kapittel 7 bygger på hans arbeid. Tor Arnesen ved ØF har bidratt med supplerende data og tilhørende kartillustrasjoner.