Literacy i et friluftslivsperspektiv

Abstract

Hensikten med denne oppgaven er å belyse forskjellene mellom Kunnskapsløftet av 2006 (Lk 06) og Kunnskapsløftet av 2020 (Lk-20) for friluftsliv i kroppsøvingsfaget på ungdomsskoletrinnet og videregående. Det har resultert i følgende problemstilling: «Hvilke endringer kan innføringen av Kunnskapsløftet 2020 ha for kroppsøvingslærerenes friluftslivsundervisning på ungdomsskolen og videregående skole?». Problemstillingen har tre tilhørende forskningsspørsmål: 1: Hva er de formelle forskjellene mellom Lk-06 og Lk-20 i friluftsliv i kroppsøvingsfaget? 2: Hvordan operasjonaliserer kroppsøvingslærere friluftsliv i kroppsøvingsfaget med bakgrunn i Lk-06 og Lk-20? Og 3: Hvordan kan læreplanene og lærerenes undervisningspraksis forstås i lys av friluftsliv literacy? Det teoretiske rammeverket i denne studien er basert på literacy og physical literacy som ligger til grunn for det analytiske rammeverket i denne studien – friluftsliv literacy. I tillegg vil oppgaven gi et innblikk i friluftslivspedagogikk som erfaringsbasert læring og situert læring. Dette er en kvalitativ studie hvor det har blitt benyttet to ulike innsamlingsmetoder for data. En summativ innholdsanalyse av læreplanene Lk-06 og Lk-20 samt seks semistrukturerte intervjuer med kroppsøvingslærere som er analysert i tråd med tematisk analysemetode. En utvikling av det analytiske rammeverket friluftsliv literacy har resultert i at man kan forstå friluftsliv på fire ulike måter, som ett sett med ferdigheter, som anvendt, oppøvd og situert, som en læringsprosess og som tekst. Det står i kontrast til de som først omtalte begrepet. Analysen av læreplanen Lk-06 viser at de fleste kompetansemålene som kan forstås som friluftsliv anser friluftsliv som ferdigheter og som anvendt, oppøvd og situert i særlig stor grad, mens analysen av Lk-20 tyder på at fokuset har endret seg til å forstå friluftsliv som en læringsprosess. Til tross for en fokusendring i læreplanene er det få indikasjoner på endring i lærernes friluftslivspraksis, der lærernes uttalelser fortsatt peker på at friluftsliv forstås som ferdigheter og anvendt, oppøvd og situert. De gir også uttrykk for at de bruker lite tid på friluftsliv generelt, eller at de bruker tid på kun enkelte deler av friluftslivet. Studien konkluderer med at ulike rammefaktorer som tid, egnede naturområder, klimatiske og geografiske forhold samt økonomi er av avgjørende betydning for hvilke aktiviteter som tas i bruk for å nå kompetansemålene i læreplanene. Aktivitetene som informantene oftest nevnerå benytte seg av er orientering, livredning i kaldt vann, kanopadling, bålfyring og førstehjelp. Nøkkelord: Kunnskapsløftet, Lk-06, Lk-20, fagfornyelsen, friluftsliv, skole, kroppsøving, literacy, friluftsliv literacy.