Kroppsøvingslæreres refleksjoner om egen klasseledelse

Abstract

Dette masterprosjektet har hatt hensikt å studere hvordan kroppsøvingslærere reflekterer over egen klasseledelse, hvilke klasseledelsesferdigheter lærerne har, samt hvordan lærere utvikler sin refleksjonskompetanse gjennom diskusjoner og innspill fra elever og kolleger. For å utvikle en forståelse for kroppsøvingslærernes klasseledelsesferdigheter og refleksjonskompetanse har denne studien benyttet Dreyfus & Dreyfus sin ferdighetsmodell, som videre har gitt utgangspunkt for Wackerhausen sin refleksjonsteori. Sentrale begreper hos Dreyfus & Dreyfus er nybegynner, avansert begynner, kompetent utøver, kyndig utøver og ekspert. Tilsvarende er «anatomisk struktur», 1. og 2. ordens refleksjon sentralt hos Wackerhausen. En kvalitativ metode, med intervjudata som empirisk grunnlag, er benyttet i denne studien. Intervjudataene har blitt utviklet gjennom en tematisk analysemetode, som resulterte i tre hovedfunn: «Lærernes forståelse av en inkluderende undervisningspraksis», «Refleksjonskompetanse» og «Refleksjonens kvalitet». Studien viser at kroppsøvingslærernes forståelse av inkludering har et aktivitetsfokus. De refererer til elever som synes kroppsøvingsfaget er utfordrende, og ønsker at elevene skal være i aktivitet fremfor i et klassefellesskap. Lærernes klasseledelsesferdigheter viser likevel til erfaringer på et høyt ferdighetsnivå, spesielt gjennom sin relasjonskompetanse. Det kommer frem at lærerne har tilegnet seg erfaring som er hensiktsmessig for god strategisk og situasjonsbestemt klasseledelse. De refleksjonene, eller tankene lærerne gjør seg, kan karakteriseres som problemløsende refleksjon. Refleksjonene gjør at kroppsøvingslærerne justerer eller forsterker sin klasseledelse i dialog med elever og kolleger. Gjennom tverrfaglig samarbeid og forskning løfter noen av lærerne blikket mot det som blir beskrevet som en transformerende og optimal refleksjon. Nøkkelord: klasseledelse, kroppsøving, kroppsøvingslæreren, ferdighetsutvikling, refleksjon