| dc.description.abstract | I oppgaven identifiseres, drøftes og analyseres konsekvenser ved omsorgssvikt, og faktorer som kan bidra til å moderere omsorgssvikt i generasjoner. Gjennom intervju med fire mødre og fedre som opplever å gi god nok omsorg til egne barn på tross av opplevd omsorgssvikt i oppveksten, belyses foreldres egne tanker om konsekvenser og beskyttende faktorer knyttet til omsorgssvikt og eget foreldreskap. Informantene peker på viktige faktorer som kan moderere konsekvensene av omsorgssvikt, herunder egenskaper ved individet selv og møte med betydningsfulle andre. Samspillet mellom indre og ytre faktorer drøftes fortløpende. Omsorgssvikt i generasjoner belyses ved informantenes fortellinger om egne foreldres vanskelige oppvekst. Betydningen av holdninger og tolkninger løftes frem gjennom informantenes fortellinger om at de opplever at foreldrene gjorde så godt de kunne ut fra sine forutsetninger og hvilken betydning denne erkjennelsen har hatt for informantene. Det settes også fokus på informantenes fortellinger om systemsvikt og forbedringspotensialet på et strukturelt nivå.
Funn fra studien drøftes opp mot eksisterende fagkunnskap innenfor tilknytningsteori, utviklingstraumer og resiliens. Indre arbeidsmodeller og betydningen av nye omsorgserfaringer og sosial støtte, her representert ved relasjon til en betydningsfull annen løftes frem og drøftes inngående gjennom teksten. Oppgavens målsetting har vært å identifisere faktorer som kan bidra til å moderere konsekvensene av opplevd omsorgssvikt og slik sett bidra til resiliens, samt se på hvordan barneverntjenesten kan bidra til dette. Omsorgssvikt i generasjoner, modererende og beskyttende faktorer, samt betydning for forebyggende arbeid er gjennomgående gjennom teksten. | en_US |
