Slå ring om de minste : En kvalitativ studie om tverrfaglig samarbeid rundt sped- og småbarn i alvorlig risiko

Abstract

Bakgrunn Tverrfaglig samarbeid har siden slutten av 1960-tallet utviklet seg til å bli en viktig del av det sosialfaglige arbeidet i Norge. Begrepet tidlig innsats har også utviklet seg til å få en sentral rolle i arbeidet med risikoutsatte barn og familier. Dette prosjektet tar utgangspunkt i teorier om tverrfaglig samarbeid og organisasjonsteori. Samtidig brukes teorier om sped- og småbarns utvikling og kunnskap om risiko- og beskyttelsesfaktorer for å si noe om behovet for tverrfaglighet og tidlig innsats.

Problemstilling Problemstillingen for dette prosjektet er: Hvilke opplevelser har yrkesutøvere med tverrfaglig samarbeid rundt sped- og småbarn i alvorlig risiko?

Metode Dette prosjektet er en kvalitativ studie som baserer seg på semi-strukturerte intervjuer med åtte informanter fra ulike kommuner på Østlandet. Informantene er yrkesutøvere som jobber i barnehage, barnevern, helsestasjon og på barneavdeling ved sykehus. Analysen av datamaterialet er gjort ved å anvende kvalitativ innholdsanalyse som analysemetode.

Resultater Gjennom analysen av datamaterialet har jeg identifisert tre kategorier som beskriver resultatene fra intervjuene. Å sikre et helhetsbilde (1) handler om hvordan yrkesutøverne bruker deres ulike kompetanse til å skape et helhetsbilde av barnets og familiens situasjon. Informantene opplever også kompetanseheving på flere områder som viktig for å få til gode tverrfaglige samarbeid. Informantene beskriver også hvordan de opplever taushetspliktens rolle i det tverrfaglige samarbeidet, og da særlig hvordan den påvirker muligheten til å skape et helhetsbilde. Formelle og uformelle kontaktpunkt (2) handler om hvordan yrkesutøverne opplever kontakten med de andre tjenestene. Funnene viser at det er lav terskel for å ta kontakt og det er en utbredt «ingen spørsmål er for små»-holdning blant yrkesutøvere i disse tjenestene. Å sikre fremdrift i samarbeidet (3) handler først og fremst om kontinuitet. Det kan se ut som at informantene opplever kontinuitet og fremdrift som særlig viktig i samarbeid som omhandler sped- og småbarn. Funnene i undersøkelsen viser at felles målsetting i samarbeidsgruppen og rolle- og ansvarsavklaring har betydning for samarbeidsprosessen. Leders holdning til tverrfaglig samarbeid trekkes frem som en viktig faktor når det kommer til å skape positive holdninger blant ansatte.

Konklusjon Funnene i denne studien viser at yrkesutøverne i stor grad opplever det tverrfaglige samarbeidet rundt risikoutsatte sped- og småbarn som godt. Det er likevel områder ved det tverrfaglige samarbeide hvor det er stort forbedringspotensial. Organiseringen av det tverrfaglige samarbeidet er varier fra kommune til kommune, men informantene opplever likevel de samme utfordringene. Informantene etterspør mer felles faglig opplegg med de andre tjenestene, de ønsker flere tjenester inn i de tverrfaglige samarbeidsgruppene og de etterspør mer kompetanse om sped- og småbarn. Samtidig som de jobber for å skape et helhetsbilde av barnets og familiens behov, er det også behov får et helhetsbilde på tverrfaglig samarbeid som et system. Mellomrommet mellom tjenestene bør fylles med, som nevnt ovenfor, mer kompetanse, felles fagdager og en helhetlig tverrfaglig ledelse.