| dc.description.abstract | Ungdom som mottar tiltak fra barnevernet, har fra det tidspunktet hvor de blir part i egen sak rett til å lese dokumenter som er skrevet om dem selv. Hensikten med denne studien har vært å undersøke hvordan ungdom som tidligere har bodd på barnevernsinstitusjon opplever å lese disse dokumentene.
De siste årene har det vært et økende krav om dokumentasjon i det norske barnevernet. Blant annet på grunn av dette, valgte jeg problemstillingen: Hvordan opplever ungdom i alderen 18-25 år som tidligere har bodd på barnevernsinstitusjon det som blir skrevet om dem i dokumenter og rapporter. Jeg ønsker i min masteroppgave å høre disse ungdommenes refleksjoner omkring hvordan det var å lese dokumentene som ble skrevet om dem.
For å besvare problemstillingen har jeg gjennomført 8 kvalitative intervjuer av ungdommer i alderen 18-25 år. Ungdommene i studien fikk blant annet spørsmål om hvilke typer dokumenter de hadde lest, hvem som hadde skrevet dokumentene, hvordan det føltes å lese dokumentene, hva de tenkte om å lese dokumentene og hvilken forståelse de hadde av hvorfor det ble dokumentert.
Hovedfunnene i oppgaven er at ungdom opplever det som vondt, trist og at de blir sinte når de leser dokumentasjon om seg selv. Flere av ungdommene oppga også at dokumentene de hadde lest inneholdt informasjon som de ikke opplevde som riktig. Noen av ungdommene i studien trakk også frem positive opplevelser med dokumentasjon. Av informantene som deltok i studien hadde flere av dem gjort seg tanker omkring hvorfor det var nødvendig å dokumentere, og hvordan barnevernsansatte kan dokumentere annerledes. | en_US |
