| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven handler om barnevernsarbeideres arbeid med barn og familier som lever i lavinntektshusholdninger, med fokus på hvordan og i hvilken grad familiens økonomi inkluderes i arbeidet. Det har blitt benyttet en kvalitativ metode i studien, og datamateriale ble samlet inn gjennom individuelle intervjuer. Utvalget består av seks saksbehandlere som arbeider med undersøkelse og hjelpetiltak i barnevernets førstelinje barnevern. Saksbehandlerne arbeider i seks ulike kommuner av ulik størrelse. I analysen av datamateriale er det benyttet tematisk analyse.
Teorigrunnlaget i oppgaven omhandler barnevernets grunnleggende prinsipper, barnevernets verdigrunnlag og faglige prioriteringer, kartlegging av risikofaktorer, makt, marginalisering og økonomisk-, sosial- og kulturell kapital. Gjennom drøftingen knyttes tidligere forskning på feltet sammen med teorigrunnlaget og funnene i analysen.
Resultatene av studien viser at barnevernsarbeiderne har god kjennskap til hva fattigdom er, og hvilke konsekvenser en oppvekst i fattigdom kan medføre for barna. Samtidig tyder det på at barnevernsarbeiderne har et her og nå- perspektiv på fattigdom. Barnevernet skal bidra til å gi barn gode levekår og utviklingsmuligheter (Barnevernloven, 1992, § 4-4), men det virker til at barnevernsarbeiderne har fokus på dagens situasjon og ikke knytter fattigdom opp mot noe som kan skade barnets utvikling og fremtidsmuligheter.
Videre viser funnene at familiens økonomi inkluderes i barnevernets arbeid i noe grad gjennom standardiserte spørsmål og innhenting av opplysninger av undersøkelsesfasen, samt ved iverksetting av hjelpetiltak. I tillegg fremgår det av studien at bekymringsmeldingen skal ta utgangspunkt i undersøkelsen, og dermed er det ikke gitt at familiens økonomi en naturlig del av kartleggingen med mindre meldingen omhandler økonomi som en konkret bekymring. Familiens økonomi er ikke barnevernets primæroppgave, men de kan iverksette hjelpetiltak knyttet til tematikken der det er forhold i hjemmet som gir barnet særskilte behov eller det vurderes å være til barnets beste. Familiens økonomi ligger til NAVs kjerneoppgaver, og at familiene på bakgrunn av dette henvises til NAV for deres økonomiske situasjon. Videre viser funn at det er gråsoner i samarbeidet mellom barnevernet og NAV, og at det er mangel på nasjonale retningslinjer for deres ansvarsfordeling og samarbeid. | en_US |
