Mekanisk nedkapping som tiltak for å redusere rødhyll (Sambucus racemosa) i plantefelt av gran (Picea abies)

Abstract

Den omfattende spredningen av rødhyll (Sambucus racemosa) på Østlandet oppleves nå som en utfordring for skogbruket, ved at stor spredning av rødhyll i foryngelsesfelt kan vanskeliggjøre etablering av ny skog med tilfredsstillende tetthet. Tilfredsstillende tetthet og rask omløpstid av ny skog vil kunne være avgjørende for å drive et økonomisk rasjonelt skogbruk. Rødhyll sin forekomst i Norge antas også å kunne ha negative effekter for biologisk mangfold. Effektive behandlingstiltak mot arten kan derfor være viktig av flere grunner. Å fjerne rødhyll når den først har etablert seg kan imidlertid være utfordrende, på grunn av rask dannelse av gjenvekst. Denne bacheloroppgaven omhandler effekten av mekanisk nedkapping (i form av motormanuell flaterydding) for å redusere forekomst av rødhyll i foryngelsesfelt av gran. Hvor jeg har undersøkt om tidspunkt for når nedkapping gjennomføres kan påvirke gjenvekst av rødhyll og konkurransepress på etablerte granplanter. Oppgaven baserer seg på feltregisteringer gjennomført i tre foryngelsesfelt av gran (Picea abies) i Vestby-, Ringsaker- og Stange kommune, som før nedkapping hadde en høy forekomst av rødhyll. I 2014 undersøkte jeg gjenveksten av rødhyll etter nedkapping i og etter vekstsesongen 2013. Resultatene fra undersøkelsene viste at det i alle tre foryngelsesfeltene og for begge tidspunktene for nedkapping var en betydelig gjenvekst av rødhyll året etter nedkapping. For begge kappetidspunkt fant jeg også en signifikant sammenheng (p=0,001-0,05) hvor større diameter på stamme som ble kappet ga både større høyde og en gjenvekst av flere nye skudd (rot- og stubbeskudd). Hva som var det mest effektive kappetidspunktet ga ikke resultatene et entydig svar på. Resultatene varierte også mellom at nedkapping ga en signifikant (p<0,05) eller tendens (p=0,05-0,1) til reduksjon av gjennomsnittlig høyde, i forhold til kontroll (ubehandlet), til ikke å redusere høyden vesentlig. Det var ingen signifikant forskjell mellom høyden på rødhyll etter nedkapping i og etter vekstsesongen. For å redusere konkurransepress på granplanter kan en lengre periode med redusert konkurranse gjøre at nedkapping i vekstsesongen er mest hensiktsmessig, men gjenvekst var uansett høy. I denne bacheloroppgaven konkluderes det med at viktige faktor for å redusere rødhyll med mekanisk nedkapping vil være å gjennomføre nedkapping så raskt som mulig etter at rødhyll har etablert seg på hogstflater og i foryngelsesfelt. Videre undersøkelser med gjentatte nedkappingsstrategier, kvantifisering av granplantenes respons på konkurranse fra rødhyll, effekt av markberedning og hvilke faktorer som styrer dannelsen av ny gjenvekst foreslås.

The widespread of red elderberry (Sambucus racemosa) in some areas in the east of Norway has now resulted in difficulties for establishment for new forest growth, after clear cutting. Sufficient density and short time before establishment of new forest are important factors for maintaining an economic rational forestry practice. The establishment of red elderberry in Norway is also believed to have negative effects for biological diversity. To find effective methods for reducing red elderberry can therefore be import for several reasons. To remove red elderberry when it is first established can on the other hand be a challenge, because of vegetative resprouting (regrowth). In this bachelor thesis I study the effects of mechanical cutting as a method to remove red elderberry established on clear cut forest areas replanted with spruce (Picea abies), by were I have examined if different time of cutting can affect the success of regrowth of red elderberry and competition on established spruce plants. The results are based on fields studies conducted in the municipalities Ringsaker, Stange and Vestby in east Norway, where all tree study fields had a high occurrence of red elderberry in 2013. In 2014 I exam the regrowth of red elderberry, after cutting in and after growing season in 2013. In all three study fields and for both treatments I found a high level for regrowth (of new stems and branches). For both treatments and in all three study fields I found a significant correlation between increasing stem diameter of stems cut in 2013 and higher mean height and higher number of resprouting stems and branches, in 2014. In relation to which period the cutting should be done for removing red elderberry most effective, this study does not give a clear answer. The results also ranged from cutting giving a significant (p<0,05) or tendency (0,05-0,1) for reduced mean height and cutting giving no significantly reduction, compared to control fields. I found no significant difference between regrowth after cutting in or after growing season. Cutting in growing season which lead to a longer period of reduced occurrence of red elderberry can therefore be thought to be more effective, but the regrowth was nevertheless high. In this study I therefore conclude that if mechanical cutting of red elderberry are going to be used as a method for reducing red elderberry the most important factor will be to conduct the treatment as fast as possible after red elderberry being established. I propose further studies of red elderberry with secondary cutting, quantification of red elderberry effects on spruce plants, effects of ground preparation and studies of which factors that control the regrowth.