Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHolte, Kristian
dc.date.accessioned2015-06-24T09:20:13Z
dc.date.available2015-06-24T09:20:13Z
dc.date.issued2015-06-24
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/285584
dc.description.abstractElg (Alces alces) er en av de mest tallrike hjortevilt-artene i Norge, og beiteskader i skogen som følge av elg er godt dokumentert. I utsatte ungskogbestand kan tilstedeværelsen av elg forårsake store skader og verditap i skogen. Det finnes ulike metoder for å forsøke å redusere disse beiteskadene, og tilrettelegging av hogstavfall etter utført vinterhogst av furu (Pinus sylvestris) er en slik metode. Hogstavfallet samles i hauger og topper blir reist for å gjøre mer fôr tilgjengelig enn ved vanlig utført hogst. I denne oppgaven skal jeg se på elgens bruk av en slik tilrettelegging, og hvordan ulike faktorer påvirker elgens beiting og bruk av bestander med tilrettelagt vinterhogst. Oppgaven baserer seg på datamateriale innhentet fra tre områder i Hedmark; Plassen og Ljørdalen i Trysil kommune, og Gravberget i Våler og Åsnes kommune. Til sammen 16 bestander av vinterhogst ble besøkt. Resultatene viser at det ikke ble registrert en høyere beitegrad eller sporaktivitet i bestander med tilrettelagt hogst i forhold til vanlig utført hogst. Det var ingen spesiell forskjell i beitegraden mellom de tre ulike områdene, men signifikant mer sporaktivitet i Gravberget enn de to andre lokalitetene. Beitegraden i bestandene økte med økende tid hogsten hadde vært tilgjengelig, mens sporaktiviteten i bestandene økte med økende snødybde i området. Sporaktiviteten i bestandene var høyest i midten av prosjektperioden, i februar, og mot begynnelsen og slutten av sesongen. I tillegg fant jeg at både beitegraden på og sporaktiviteten rundt haugene med hogstavfall økte med økende størrelse på haugen. Forvaltningsmessig konkluderer jeg med at tilretteleggingen trolig har en effekt, og at større hauger der en større andel av fôret er tilgjengelig for elgen i gunstig høyde vil oppleve en større grad av elgaktivitet og beiting. Kjørespor innad og utenfor bestandene kan lede elgen mot tilretteleggingen på grunn av økt framkommelighet i snøen. Bestander som blir hogd tidlig på vinteren vil oppleve mer aktivitet og beiting fra elgen, da disse øker jo lengre hogstavfallet har vært tilgjengelig. I tillegg vil en tidlig utført hogst være tilgjengelig for elgen i periodene på vinteren med mest aktivitet.nb_NO
dc.description.abstractMoose (Alces alces) are one of the more numerous species of wild cervids in Norway, and browsing damage on young Scots pine (Pinus sylvestris) forest from moose is a well-documented problem. It can cause significant damages on the development of younger stands and reduce the value of the forest for commercial logging. Several different methods for reducing these damages exist, and facilitating the refuse left after commercial logging of Scots pine during the winter and utilizing this as improvised feeding stations is such a method. In this thesis I am going to look into the degree of usage the facilitated stands get from moose, and how different factors affects the way moose utilize the refuse. The thesis is based on data collected from three locations in Hedmark; Plassen and Ljørdalen in Trysil municipality and Gravberget in Våler and Åsnes municipalities. In total 16 different stands were cut and subsequently visited. The results show that there was no increase in the amount of browsing and activity from moose in the facilitated stands compared to the normally cut stands, and that there was no difference in the degree of browsing between the three locations. Gravberget did experience a significantly higher amount of track activity by moose than the other two locations. Browsing on the piles increased as the time the stand had been available for moose increased, while the amount of activity within the stands rose with increased snow depth. The track activity within the stand was highest during February, and sunk towards the beginning and the end of the season. I also found that the amount of browsing and the activity around individual piles of logging residues increased as the size of the pile itself increased. In terms of management strategies, it would seem that facilitating logging stands using this method have a certain effect, and that larger piles see a higher degree of browsing and activity from moose. Tracks from logging-machines within and outside of the stand could potentially lead moose towards the forestry refuse, by facilitating movement away from deep snow. Additionally, stands that are cut earlier in the season will experience more activity from moose, both because the amount of activity decreases later in the season and because the amount of time the stand is available correlates positively with an increase in browsing and activity.
dc.language.isonobnb_NO
dc.titleElgens bruk av tilrettelagt hogstavfall fra furu i forhold til snødybde og tid på vinterennb_NO
dc.title.alternativeMoose usage of facilitated forestry refuse from Scots pine as winterfeed in relation to snow depth and timenb_NO
dc.typeBachelor thesisnb_NO
dc.source.pagenumber33 s.nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel