Et eksperimentelt studie av hjorteviltets atferdsresponser på lukt av store rovdyr

Abstract

Predasjon kan føre til ulike indirekte effekter hos byttedyrene. Jeg valgte å se nærmere på byttedyrs atferdsrespons på tilstedeværesle av store rovdyr. Eksperimenter med luktstoff fra predatorer er brukt for å forske på atferdsendringer hos pattedyr, og denne forskningen viser ulike resultater. På dette feltet foreligger det en del forskning på mindre pattedyr men det har imidlertid vært utført lite forskning rettet mot klauvdyr. I mitt eksperiment har jeg derfor undersøkt hjorteviltets atferdsrespons på luktstoffer fra predatorer i Skandinavia. Jeg har fokusert på elg(Alces alces) og rådyr(Capreolus capreolus), og deres respons på to biologiske luktstoffer (ulveurin og gaupeurin) og et nøytralt luktstoff (smørsyre) i et lukteksperiment med kamerafeller. Luktstoffer av predatorer førte til lavere besøksfrekvens enn i periodene uten tilsatt luktstoff (kontroll) og med nøytralt luktstoff (smørsyre). I periodene med smørsyre var besøksfrekvensen høy, dette kan tyde på at manipulasjonen i seg selv ikke påvirker atferden, men at responsen er predatorspesifikk. Resultatene viste at den predator responsen på predatorer ikke er artspesifikk til gaupe(Lynx lynx) eller ulv(Canis lupus), men det kan se ut som om elg viser sterkere effekt av ulveurin, men her er det ingen statistisk sikker forskjell. Både elg og rådyr viste størst effekt når “område” var med som forklaringsvariabel, men effekten av “område” var størst hos rådyr. Elg viste sterkere respons på predatorlukt enn rådyr.

Predation may have different indirect effects on prey. This is a study of ungulates response to the odor of large carnivores. Odor experiments are commonly used for researching behavioral changes in mammals, but most of the researches have been conducted on small mammals and very little on ungulates. In my experiment I investigated ungulates response to odors from large carnivores in Scandinavia. I have focused on moose (Alces alces) and roe deer (Capreolus capreolus), and their response to two biological odors (wolf urine and lynx urine) and a neutral odor (butyric acid) in an experiment using camera traps. Odors from predators resulted in fewer observations than in the periods with control and butyric acid. In the periods with butyric acid the frequency of observations was high, which may indicate that the manipulation itself does not affect the behavior. This means that the response is predator specific. The results showed that the response to predators was not specific to species, i.e. lynx (Lynx lynx) or wolf (Canis lupus), although moose tended to show a stronger response to wolf urine, but there was no significant difference. Both moose and roe deer showed a stronger effect when “area” is added as an explanatory variable, but the effect of “area” was strongest on roe deer. Moose showed a stronger avoidance response to predator odors than roe deer.