Working as a peer specialist in FACT: how do they make sense of their role? A qualitative study in Norway

Abstract

Bakgrunn: Det er en økende trend i Norge hvor personer med erfaring fra rus og psykiatri blir ansatt i helseforetak som brukerspesialister for å bidra i terapeutisk behandling i tverrfaglige team. Det ønskes forståelse for hvordan rollen til en brukerspesialist oppleves i møte med pasienter og som arbeidstaker i helsevesenet. Forskningsspørsmålet er: Brukerspesialister i FACT, hvordan opplever de rollen sin? Metode: Det ble gjennomført et kvalitativt semistrukturert dybdeintervju ble gjennomført med syv brukerspesialister, begge kjønn. Det ble foretatt et utvalg fra FACT – team i Norge. Intervjuene ble tatt opp med lyd, transkribert ordrett og tematisk analysert. Resultater: Fire temaer ble utarbeidet for å utforske forskningsspørsmålet. Dette var: 1) Hvordan forstår brukerspesialister sin rolle i forhold til pasientene de jobber med under behandling og restitusjon? 2) Hvordan opplever brukerspesialistene sin posisjon i et tverrfaglig team? 3) Hvordan håndterer brukerspesialistene dilemmaene og konfliktene ved å være brukerspesialist, for eksempel i forhold til selvutlevering og håndtering av egne følelser? 4) Hvordan håndterer brukerspesialistene sine grenser for selvutlevering i forhold til pasientene. Det er en enighet blant informantene at det er en utfordring å ikke bli påvirket av de andre profesjonene på teamet, og dermed tre over i rollen som terapeut istedenfor å være en likemann. Det er også en enighet blant informantene om at de er tatt godt imot i teamene de jobber og de at de blir hørt og respektert. Det er derimot en uenighet om grenser for selvutlevering. Noen har ingenting imot det og utleverer ukritisk, og andre er mer selektive med hva de deler med både pasienter og med medarbeidere. Det er også uenighet om det er behov for veiledning for å håndtere sine egne følelser i jobben de har. Konklusjon: Hensikten med brukerspesialist er å få en likemann til pasienten inn i behandlingen i rus- og psykiatri tjenesten. Tidligere studier viser til gode resultater for pasienter. Det kan derimot være en fordel for brukerspesialisten å ta utdanningen "medarbeider med brukerefaring" som et stikk for å forstå rollen sin bedre. Brukerspesialisten bør ha en godt utarbeidet arbeidsinstruks på stedet. Studien viser til et behov for veiledning, der brukerspesialisten hjelp får til å håndtere følelsene sine. Studien reiser spørsmål om brukerspesialistenes tilgang til veiledning, spesielt i forhold til å håndtere selvutlevering. Bruk av brukerspesialister reiser dermed en rekke problemstillinger som krever videre diskusjon. Nøkkelord: Brukerspesialist i arbeid, peer specialist, rusbehandling, substance abuse treatment.

Abstract Background: There is a growing trend in Norway where people with experience from substance abuse and psychiatry are employed by health trusts as peer specialists to contribute to therapeutic treatment in interdisciplinary teams. An understanding is needed for how the peer specialists perceive their role in meetings with patients and as an employee in the health service. The research question is: Working as a peer specialist in FACT: how do they make sense of their role? Method: A qualitative approach using semi-structured interviews was conducted with seven peer specialists, both genders. Recruitment was through the FACT – team in Norway. The interviews were audio recorded, transcribed verbatim and thematically analysed. Findings: Four themes were developed to explore the research question. These were: 1) How do peer specialists make sense of their role in relation to the people they work with during treatment and recovery? 2) How do peer specialists experience their position in an interdisciplinary team? 3) How do the peer specialist manage the dilemmas and conflicts of being a peer specialist, for example, in relation to self-disclosure and the management of their own emotions? 4) How do the peers handle their limits of self-disclosure in relation to the patients. There is a consensus among the informants that it is a challenge not to be influenced by the other professions on the team, and thus step into the role of therapist instead of being a peer specialist. There is also an agreement among the informants that they were well received in the teams they work in and that they felt heard and respected. However, there were differences of view about the limits on self-disclosure. Some have nothing against it and use it in their work, and others are more selective about what they share, to both patients and colleagues. There was also disagreement about whether guidance is needed to manage their own feelings in the job they have. Conclusion: The purpose of the peer specialist is to provide someone who has experience to the patient with regard to treatment in the substance abuse and psychiatry service. Previous studies have shown good results for the patient. On the other hand, it can be an advantage for the peer specialist to take the education “employee with user experience” as a way of being prepared for and understand their role better. The study raises issue about peer specialists’ access to guidance, especially in relation to managing self-disclosure. The use of peer specialists thus raises a number of issues that require further discussion. Keywords: Brukerspesialist i arbeid, peer specialist, rusbehandling, substance abuse treatment.