Lærerens møte med undervisningsforstyrrende uro

Abstract

Uro oppleves fortsatt som et problem i norsk skole og er noe de fleste lærere opplever nesten daglig. Å praktisere teori oppleves ofte som vanskelig fordi læreren er nødt til å ta stilling til uroen der og da og uten tid til å reflektere rundt hva som er best å gjøre. Ofte er det følelser og stemninger med i bildet og det er da fort gjort å bli stresset og reagere med å straffe elevene. Noe som lett kan føre til en dårlig elev- lærer- relasjon. Formålet med oppgaven er å oppnå større innsikt i lærerens handlings- og væremåte overfor elever som skaper uro. Dette vil bli sett i lys av dialektisk relasjonsforståelse som forstår uro som noe relasjonelt hvor læreren og eleven(e) gjensidig påvirker hverandre og er hverandres forutsetninger. Oppgavens problemstilling er: Hvordan forstår og møter læreren undervisningsforstyrrende uro? Dette undersøkes ved bruk av kvalitativ forskningstilnærming. Den metodiske tilnærmingen er semistrukturert dybdeintervju. På den måten kan jeg lettere komme nærmere kjernen av informantenes intensjoner og opplevelser.

Lærerne forstår uro forårsaket av noe ved eleven, noe i elevenes omgivelser og/eller som en konsekvens av det samfunnet vi lever i. Det er generelt lite fokus på det dialektiske perspektivet med tanke på at alle samspill er gjensidige. Lærerne sier de har reflektert lite rundt sin egen rolle i forhold til uroen og det indikerer at det er behov for mer tid til refleksjon blant lærerne i skolehverdagen. Samtidig finner lærerne det vanskelig å balansere autoritetsrollen og omsorgsrollen og de er strengere og mer rigide når de ikke kjenner elevene. Lærerens forståelse av og møte med elever som skaper undervisningsforstyrrende uro kan se ut til å henge fast ved etablert normer og oppfatninger av lærer- og elevrollen. Tiden vi lever i har idealer som fremmer selvstendighet og deltakelse og disse kommer i konflikt med gamle rolleforventninger. Målstyringsfokuset i skolen preger lærerens handlings- og væremåte ved at den faglige læringen blir prioritert. Lærerne blir mer opptatt av å opprettholde kontrollen og følge kompetansemålene enn å undersøke hva uroen skyldes når den faglige læringen blir forstyrret. En god lærer- elev-relasjon basert på gjensidig anerkjennelse og tillit har stor betydning i forhold til fenomenet uro. Det kan derfor være et behov for at skolen etablerer et fora hvor lærerne kan få reflektere over utfordringer fra praksis.