Livsmestring i ungdomsskolen - Hvordan skolen kan bidra til å ruste unge mennesker for live

Abstract

Hensikten med denne studien har vært å undersøke hvordan livsmestringstemaet i læreplanverket Fagfornyelsen, blir erfart av lærere og andre ansatte ved ungdomsskoler. I begrepet erfaring legger jeg hvordan de oppfatter ordlyden i overordnet del og fagplanene, hvordan de underviser i temaet i klassene, og generelt hvilken plass de mener livsmestring skal ha i det daglige arbeidet med elevene.

Studien er en kvalitativ studie, med en teoretisk innramming og den består av seks forskningsintervjuer med skoleansatte som har ulike roller i ungdomsskolen. Metoden bygger på en konstruktivistisk virkelighetsforståelse, der en fenomenologisk tilnærming til dataene blir benyttet, og redusering av funnene til kategorier er gjort med tematisk analyse.

I teorikapittelet settes Fagfornyelsen inn i en ideologisk og historisk kontekst. Sosialkognitiv læringsteori presenteres som den teoretiske forankringen til Fagfornyelsen, og sentrale begreper som selvregulering, selveffektivitetsforventning og robusthet gjennomgås. I tillegg presenteres noen eksempler på hvordan skolen kan jobbe med dette.

Datainnsamlingen ble analysert til disse kategoriene: • Forståelse av livsmestringsbegrepet • Årsak til innføring av temaet, målet med undervisningen og har det noen effekt for elevene? • Faginnhold • Oppfatning av egen rolle i undervisningen • Problematisering

Det kommer fram i studien at livsmestringstemaet blir oppfattet som svært sentralt i lærernes daglige omgang med elevene. I tillegg har det en mer formell plass i flere tverrfaglige temaer, og er en del av fagundervisningen. Informantene er helt tydelige på at fokuset på hvordan mestre livet er en nødvendighet, og en stor hjelp for elevene i dannelsesprosessen.