Fra plan til praksis: barrierer og muligheter for realisering av levende og attraktive urbane, offentlige rom
Abstract
Om man ser til nasjonale forventninger og Oslo kommunes visjoner for byutviklingen, finner man et uttalt fokus på god utforming av de fysiske omgivelsene for innbyggerne. Våren 2021 vokste det imidlertid fram en debatt («Arkitekturopprøret») som skapte bredt engasjement om preferanser og kvalitet i utformingen av bygg og offentlig rom, hvor tendensen virker å være at mange er misfornøyde med mye av det som bygges i dag. Ettersom det eksisterer visjoner for utformingen av de offentlige rommene, virker det ikke å være visjonene det skorter på. Da kan man spørre seg: hva er det som skjer i overgangen fra overordnede visjoner til ferdig realiserte prosjekter? Dette er utgangspunktet for forskningsspørsmålet i denne oppgaven som lyder: Hva er barrierer og muligheter for realisering av levende og attraktive urbane, offentlige rom? For å konkretisere prosessen tas det utgangspunkt i en konkret case; Ensjø torg i Oslo. Her er fokus på prosessen fra visjonen for hva torget skulle bli, til realiseringen av torget. Realiseringsprosessen og de valgene som ble tatt sees i lys av tidligere forskning fra miljøpsykologi på opplevelsen av omgivelsene, samt en ekspertevaluering av utformingen av Ensjø torg. Seks informanter ble intervjuet knyttet til plan- og realiseringsprosessen. Fire av disse var direkte tilknyttet realiseringen av Ensjø torg, og to bidro til et mer overordnet perspektiv på plan- og realiseringsprosesser i Oslo i dag. Et hovedfunn fra studien er at det mangler kunnskap / aktører med kunnskap om opplevelsen av de bygde miljøene for sluttbrukeren i plan- og realiseringsprosessen. Tendensen er at aktørene representert i prosessen har bakgrunn fra formgivende fag, tekniske fag og juss, og de valgene som tas for utforming tas av disse profesjonene. Som konsekvens blir utformingen av de offentlige rommene avhengig av de enkelte aktørens interesse og ambisjonsnivå for å skape gode, offentlige rom, heller enn kunnskap om hvordan de offentlige rommene oppleves for de som skal bruke dem.