Politiets digitale identitet - En kritisk diskursanalyse av politiets nettpatrulje på TikTok

Abstract

Norsk: Det digitale samfunnet vi er en del av påvirker mer enn bare privatpersoner. I dag forventes det i større grad at institusjoner også har en tilstedeværelse i sosiale medier. Dette gjelder også for politiet. I denne masteroppgaven undersøkes politiets nettpatruljes identitetsforhandling på TikTok. Problemstillingen er som følger: På hvilken måte forhandler politiets nettpatrulje identitet på TikTok? Gjennom kritisk diskursanalyse, med støtte i teorier om identitet og multimodalitet, analyseres et utvalg av politiets videoer fra TikTok. Det teoretiske rammeverket rundt identitet er sentrert rundt Erving Goffmans dramaturgiske perspektiver. Studien viser at politiet forhandler identitet på TikTok gjennom å sette seg selv inn i aktuelle trender og anvende plattformens funksjoner. Ved å gjøre dette skaper de en nærhet til en yngre målgruppe de ikke ellers når på andre plattformer i sosiale medier. Det kommer frem at politiet tar i bruk forskjellige identiteter og virkemidler avhengig av det budskapet de ønsker å formidle. I noen videoer fremheves en autoritær side, mens andre kan fremheve en leken side. Det belyses også hvordan politiets makt spiller en rolle i deres kommunikasjon, både eksisterende makt og hvordan de forhandler maktforhold med sitt publikum.

English: The digital society we are a part of affects more than just individuals. Today it is expected to a greater extent that institutions also have a presence in social media. This also applies to the police. This master thesis seeks to examine the Norwegian online police patrols’ identity negotiation on TikTok. The research question is as follows: In what way does the Norwegian online police patrol negotiate identity on TikTok? Through a critical discourse analysis, supported by theories regarding identity and multimodality, a selection of videos made by the police are analyzed. The theoretical framework surrounding identity is centralized around Erving Goffmans dramaturgical perspective. This study shows that the police negotiate their identity on TikTok through inserting themselves in current trends and employ functions of the platform. By doing so they create a closeness to a younger target group they would not otherwise reach on other platforms in social media. It becomes apparent that the police employ different identities and means depending on what they want to communicate. Some videos highlight an authoritative side, while others can highlight a playful side. It also sheds light on how the police’ power plays a role in their communication, both existing power and how they negotiate power relations with their audience.