Konseptualiseringer av profesjonalitet. En Deleuze-inspirert utforsking av barnehagelæreres profesjonalitet og det barokke

Abstract

De senere årene har konseptet profesjon fått en sterkere posisjon i det norske barnehagefaglige feltet. Der en tidligere snakket om arbeidet barnehagelærere utøver som et yrke, har det de senere årene blitt mer vanlig å sette barnehagelæreres arbeid inn i en profesjonsteoretisk sammenheng. En slik teoretisk innramming kan se ut til å følges av forestillinger om profesjonalitet, som noe som kan uttrykkes i klarhet og som skal kunne gjenkjennes og identifiseres. I denne avhandlingen skrives imidlertid en annen mulig måte å tenke om profesjonalitet fram; som det vi ikke nødvendigvis ser eller kan uttrykke klart, men kanskje allikevel kan fornemme eller kjenne. Her tenkes profesjonalitet som noe som blir til og skapes gjennom samvirkninger av barnehagelæreres kroppslig kjente oppfatninger i møter medomgivelsene i vid forstand og i hennes tenkning. Fra en slik synsvinkel blir profesjonalitet noe som kommer til i prosesser av konseptualiseringer.

Studien gjøres fra en vitenskapelig innfallsvinkel inspirert av Isabelle Stengers, der det som blir viktig når barnehagelærere, gjennom medskapende samtaler, uttrykker og konseptualiserer profesjonalitet vektlegges. Med iterasjoner fra barnehagelærere tar avhandlingen form som en empirisk-filosofisk utforsking under overskriften konseptuell innovasjon, der hensikten er å forsøke å løse opp i noen begrepslige strukturer som binder konseptet profesjonalitet sammen. Men å løsne i strukturene er ikke i seg selv nok, en nødvendig del av arbeidet handler også om å koble strukturene sammen med andre og kanskje mer ukjente og uvanlige, for å se hva dette kan åpne for av nye tankemuligheter. I dette tilfellet fungerer det barokke som filosofisk konsept som det ukjente som profesjonalitet settes sammen med; et konsept lånt fra den franske filosofien Gilles Deleuze, der sansning og tenkning ses som to sider av samme sak, og der folden, som produktiv og prosessuell kraft,inngår som sentralt konsept.

En slik tilnærming til profesjonalitet kan kanskje oppfattes som å dra i motsatt retning av hva som ellers etterspørres av en profesjon. I en tilsiktet bevegelse bort fra et epistemologisk og ontologisk landskap som relaterer profesjonalitet til klarhet og tydelige identifikasjon, åpner denne studien for en tenkning innen en kompleks logikk, for utforsking av kompleksitet, med muligheter for å tenke videre med og skape nye konseptualiseringer for, av, med og om barnehagelæreres profesjonalitet.

Abstract:

In recent years, the concept of profession has gained a stronger position in the Norwegian kindergarten field. When one previously talked about kindergarten teachers performed work as an occupation, it has recently become more common to relate kindergarten teachers' work with a theoretical framework relaying on the sociology of profession. Such a framework seems to be followed by notions of professionalism, as something that can be expressed in clarity and that can be recognizable and identified. However, in this dissertation another possible way of thinking about professionalism is presented; as something we do not necessarily see or express clearly but may still be able to sense or feel. Here, professionalism is thought of as something that becomes through and with kindergarten teachers’ encounters with the environment in a broad sense and in her thinking. From such a point of view, professionalism becomes in a process of conceptualisation. It is about what becomes important when kindergarten teachers express and conceptualize professionalism.

The study evolves from a scientific approach inspired by Isabelle Stengers, where what emerges as important when kindergarten teachers express and conceptualize professionalism, is emphasized. Furthermore, the study is an empirical-philosophical exploration under the heading conceptual innovation. The purpose is to loosen the common, conceptual structures that tie the concept of professionalism together. But loosening the structures is not in itself enough, a necessary part of the work is also about connecting with other and perhaps more unknown and unusual perspectives as an entry for new and other conceptualisations. In this case, the baroque works as the unknown philosophical concept with which professionalism is put together; a concept borrowed from the French philosophy Gilles Deleuze, where perception and thinking are seen as two sides of the same coin and where the fold, as a productive and processual force, is included as a central concept.

Such an approach to professionalism may perhaps be perceived as going in the opposite direction of what is otherwise demanded of a profession. In a deliberate move away from an epistemological and ontological landscape that relates professionalism to clarity and clear identification, this study opens for thinking within a complex logic, for theorizing complexity, with opportunities to experiment with and create new conceptualizations for, by and with the professionalism of kindergarten teachers.