Kroppsøving, det blir bare bedre: Fagets evne til å stimulere til en fysisk aktiv livsstil

Abstract

Gjennom hele skolegangen til årets avgangselever, har den gjeldende læreplanen i kroppsøving inneholdt formuleringer om at faget skal inspirere elevene til en fysisk aktiv livsstil (Utdanningsdirektoratet, 2009, 2012, 2015, 2020). Tidligere forskning antyder at elevenes opplevde tilfredsstillelse av Selvbestemmelsesteoriens grunnleggende psykologiske behov; kompetanse, tilhørighet og autonomi (Ryan & Deci, 2017, s. 10-11), predikerer elevenes intensjoner å være fysisk aktive i fremtiden (Bagøien et al., 2010, s. 424; Erdvik et al., 2014, s. 237). Med bakgrunn i denne antagelsen har det blitt gjort en kvantitativ tverrsnittsundersøkelse (Johannessen et al., 2016, s. 70) med en retrospektiv tilnærming (Ringdal, 2018, s. 164-165), for å undersøke i hvor stor grad årets avgangselever har fått disse behovene tilfredsstilt gjennom skolegangen, og i hvor stor grad elevene har opplevd at faget har stimulert til en fysisk aktiv livsstil. Studiens utvalg (n=144) har blant annet besvart flere spørsmål og påstander om deres opplevde behovstilfredsstillelse i kroppsøving på alle skolenivå, og deres intensjoner om å være fysisk aktive etter endt skolegang.

Studiens funn nyanserer tidligere forskning som viser at de yngste elevene har mest positivt forhold til faget (Moen et al., 2018, s. 33; Säfvenbom et al., 2015, s. 640), og antyder at elevenes behovstilfredsstillelse har økt gjennom skolegangen. Dette anses som positivt, da ambisjonen om å stimulere til en fysisk aktiv livsstil antyder at elevene bør ha best mulig forhold til faget og fysisk aktivitet mot slutten av skolegangen. Funnene antyder at flesteparten av elevene har opplevd god behovstilfredsstillelse i kroppsøving gjennom skolegangen, og rapporterer at de intenderer å være fysisk aktive i fremtiden. Men det er også et fåtall av elevene som rapporterer liten behovstilfredsstillelse gjennom skolegangen og intensjon om å være fysisk aktive etter endt skolegang. Funnene viser også signifikante forskjeller mellom ulike elevgrupper, som samsvarer med tidligere studier som viser at faget sliter med å treffe samtlige elevers forutsetninger (Erdvik et al., 2014, s. 237; Erdvik et al., 2019, s. 14; Erdvik et al., 2020, s. 775; Moen et al., 2018, s. 68-70; Säfvenbom et al., 2015, s. 640-641; Walseth et al., 2017, s. 454-455). Studien konkluderer med at faget fortsatt mislykkes med å nå ambisjonen om å stimulere samtlige elever til en fysisk aktiv livsstil.

Nøkkelord: kroppsøving, fysisk aktiv livsstil, grunnleggende psykologiske behov, motivasjon, selvbestemmelse.

Throughout the schooling of this year's graduating pupils, the current curriculum in physical education has contained formulations that the subject should inspire pupils to a physically active lifestyle (Utdanningsdirektoratet, 2009, 2012, 2015, 2020). Previous research suggests that pupils perceived satisfaction of the basic psychological needs of the Self-Determination Theory; competence, relatedness and autonomy (Ryan & Deci, 2017, p. 10-11) predicts pupils’ intentions to be physically active in the future (Bagøien et al., 2010, p. 424; Erdvik et al., 2014, p. 237). Based on this assumption, a quantitative cross-sectional study (Johannessen et al., 2016, p. 70) has been conducted with a retrospective approach (Ringdal, 2018, p. 164-165), to investigate the extent to which this year’s graduating pupils have had these needs met through schooling, and to what extent pupils have experienced that the subject has stimulated to a physically active lifestyle. The study selection (n = 144) has, among other, answered questions and statements regarding their perceived need satisfaction in PE at all school levels, and their intentions to be physically active after graduation.

The study's findings nuance previous research that shows that the youngest pupils have the most positive relationship with the subject (Moen et al., 2018, p. 33; Säfvenbom et al., 2015, p. 640), and suggest that pupils' need satisfaction has increased through schooling. This is considered positive, as the ambition to stimulate to a physically active lifestyle suggests that pupils should have the best possible relationship with the subject and physical activity towards the end of schooling. The study shows that most of the pupils have experienced good need satisfaction in physical education through school, and report that they intend to be physically active in the future. But there are also a small number of pupils who report little need satisfaction through schooling, and intention to be physically active after graduation. The findings also show significant differences between different groups of pupils, which correspond with previous studies which show that the subject struggles to meet the prerequisites of all pupils (Erdvik et al., 2014, p. 237; Erdvik et al., 2019, p. 14; Erdvik et al., 2020, pp. 775; Moen et al., 2018, pp. 68-70; Säfvenbom et al., 2015, pp. 640-641; Walseth et al., 2017, pp. 454- 455). The study concludes that the subject still fails to achieve the ambition of stimulating all pupils to a physically active lifestyle.

Keywords: physical education, physically active lifestyle, basic psychological needs, motivation, self-determination.