Det som skjer i garderoben, blir i garderoben.

Abstract

Hensikten med studien er å belyse kroppsøvingslæreres refleksjoner og erfaringer knyttet til garderoben i kroppsøvingsfaget, samt hvordan de inkluderer garderoben som en læringsarena i faget. Datamaterialet er innsamlet via kvalitative semi-strukturerte intervjuer med ni kroppsøvingslærere fra fem forskjellige skoler. Lærerne arbeider ved ungdomsskoler og videregående skoler. Analysen av dataene har blitt gjennomført i tråd med tematisk analyse, i seks steg. Funnene har blitt diskutert i lys av det teoretiske rammeverket for studien, som er kroppslig læring og kroppen sosial konstruksjon. Mine funn antyder at lærere, av ulike årsaker, holder seg unna garderoben. Lærerne er imidlertid uenige om hva garderobens rolle er, hva garderoben potensielt kan bidra med, og hvem som har ansvaret for elevene imens de er i garderoben. I tillegg peker kroppsøvingslærerne på sosiale medier, som en faktor som påvirker elevenes syn på egen og andres kropper i negativ retning. Garderoben brukes som et overgangsrom av lærerne, fremfor et læringsrom, blant annet grunnet at færre og færre elever benytter garderoben i undervisningssammenheng. Lærerne antyder at stigmatisering av kropp på sosiale medier, er en årsak til dette; at denne stigmatiseringen «gjør kropp vanskelig», og at dette gjenspeiler seg i garderoben. En relevant tolkning av dette er at sosiale medier har en betydende rolle i å hemme elevenes kroppslige læring, samt identitetsutvikling i garderoben.

Nøkkelord: Garderoben i kroppsøvingsfaget, kroppslig læring, kropp, identitet.

The aim of this study is to shed light on physical education teachers reflections and experiences of the changing room, their presence in it during schoolsubject «Physical Education», as well as how they use it as a learning arena in the subject. Tha data has been gathered through qualitative semi-structured interviews of nine physical education teachers from five different schools. The teachers work at lower secondary schools and upper secondary schools. The analysis of the data has been carried out six step thematic analysis. The findings have been discussed in light of the theoretical framework of the study, which is «physical learning» and «the body as a social construction». The study reveals that the teachers, for different reasons, tend to avoid being in the changing room. However, the teachers have various opinions regarding the main role of the room and its potentioal use, and who is in charge of this social arena before and after the physical lessons. In affition, the teachers point to social media as a factor affecting students «view of their own and other students bodies» negatively. The changing room is being used by the teachers as a transitional area rather than a learning area. This is due to the fact that increasingly fewer students use the changing room in a teaching context. The teachers argue that stigmatization of the body on social media is a reason for this; that the stigma «makes the body difficult», hence makes it difficult to use the changing room. A relevant interpretation of this is that social media plays a significant role in contributing negatively, thus inhibiting students physical learning, as well as identity development in the changing room.

Key words: Changing room in Physical Education, Physical Learning, Body, Identity.