Goffman gjør frikjørings- og toppturaktivitet: en undersøkelse av sosiale dimensjoner og risikoadferd i mulig skredterreng

Abstract

Hvert år blir personer livstruende skadd eller svært hardt rammet av snøskredulykker i rekreasjonsbasert utøvelse i bratt vinterterreng. Snøskred, som representerer den største faren for livstruende skade eller dødelighet blant frikjørings- og toppturutøvere, er svært komplekst og det er rapportert at det oftest er personen selv (eller personer i vedkommende sitt turfølge) som skyldes ulykken når uhellet først er ute. Flere varierte forskningsperspektiver er blitt anvendt for å forsøke forstå årsaker relatert til dette, men et psykologisk utgangspunkt har hatt sterkest tradisjon for å være et verktøy til å studere menneskets adferd i slikt komplekst miljø. Derimot har bidrag fra sosiologiske perspektiv til sammenlikning fått lite oppmerksomhet innen skredforskning. Med dette som utgangspunkt for denne oppgaven tas det her sikte på å skildre de ulike måtene sosiale dimensjoner kanskje er innflytelsesrik personens risikoadferd forbundet med ferdsel og skikjøring i mulig skredterreng. Dette gjennom perspektiv fra mikrososiologi og Goffmans (1959) dramaturgiske analysemodell, samt kvalitative intervju og rammeanalyse som forskningsmetodisk fremgangsmåte. Funnene viser at det foreligger sosiale dimensjoner til risikoadferd i mulig skredterreng og at dette kan kobles til sosialt konstruert og premissgivende verdigrunnlag for forventet adferd i utøvelse av frikjørings- eller toppturaktivitet.

Every year, people are life-threateningly injured or very hard hit by avalanche accidents in recreation-based activity in steep winter terrain. Avalanches, which represent the greatest danger of life-threatening injury or mortality among freeride skiers or touring skiers, are very complex and it has been reported that it is most often the human error who is the underlying cause of accident when it occurs. Several research perspectives have been used to try to understand causes related to this, but a psychological starting point has traditionally been the tool for studying human behaviour in such a complex environment. In comparison, contributions from sociological perspectives have received little attention in avalanche research. Against this background, the aim here is to analyse the different ways in which social dimensions may be influential in risk behaviour associated with recreational skiing in avalanche prone terrain. This through perspectives from microsociology and Goffman's (1959) dramaturgical model of analysis, as well as with qualitative interviews and framework analysis as a methodological approach. The findings show that there are social dimensions to risk behaviour in avalanche prone terrain and that this can be linked to socially constructed and premise-giving values for expected behaviour in the exercise of freeride skiing or ski touring