Stress, prestasjonsangst og stressmestring i fullkontaktkampsport

Abstract

Bakgrunn: Stress, prestasjonsangst og stressmestring har fått stor oppmerksomhet i forskningsfeltet tilknyttet idretts- og prestasjonspsykologi. Likevel er det ingen som synes å ha rettet fokuset direkte mot fullkontaktkampsport som en idrettsspesifikk kontekst med et utvalg bestående av norske utøvere. Studiens problemstilling med underordnede forskerspørsmål belyses gjennom Lazarus og Folkman (1984) sin transaksjonsmodell om stress og (stress)mestring, samt tidligere funn fra internasjonal forskning på området. Hensikt: Denne studien undersøker på hvilke måter norske fullkontaktkampsportsutøvere fra boksing, brasiliansk jiu-jitsu og «mixed martial arts» opplever stress og prestasjonsangst i konkurransesituasjoner. Det har også blitt sett på bakgrunnsvariabler i denne sammenhengen (eksempelvis, kjønn og erfaring). Metode: Datamaterialet er innsamlet ved hjelp av en kvantitativ spørreundersøkelse, utsendt elektronisk til 101 norske kampsportsklubber. Måleinstrumentene er hentet og utformet fra «The Stress Appraisal Measure», den norske versjonen av «The Sport Anxiety Scale» og MCOPE. 61 utøvere besvarte spørreundersøkelsen. Datamaterialet er hovedsakelig analysert med MANOVA-tester og Pearsons r. korrelasjoner. Resultater og konklusjoner: Resultatene indikerer at de norske fullkontaktkampsportutøverne, i størst grad, opplever stress og prestasjonsangst under konkurransesituasjoner som håndterlig. Den yngste aldersgruppen, samt utøverne som konkurrerer i MMA, rapporterer høyest grad av selvkontroll. Prestasjonsangst oppleves som negativt for prestasjonsevne, og kjennetegnes av både somatiske og kognitive angstsymptomer. Sistnevnte kjennetegnes for det meste gjennom bekymringsfulle tanker. De kvinnelige utøverne rapporterte høyere tilbøyelighet på somatiske angstsymptomer. Når det kommer til håndtering av stress og prestasjonsangst, er både problemfokuserte og følelsesfokuserte mestringsstrategier fremtredende. Kombinasjoner av disse fremstår også som vanlig. Å betrakte en konkurransesituasjon som utfordrende, så vel som kontrollerbar, synes hovedsakelig å være førende for bruk av problemfokuserte mestringsstrategier. Prestasjonsangst og mangel på kontroll virker førende for bruk av følelsesfokuserte mestringsstrategier. De kvinnelige utøverne synes å ha en større tendens til å benytte sosial støtte av følelsesmessig årsaker.

Background: Stress, performance anxiety, and coping have received much attention in the field of research related to sports and performance psychology. However, no one seems to have focused on full-contact martial arts as an own sport-specific context with a sample consisting of Norwegian athletes. The research questions are elucidated through Lazarus and Folkman’s (1984) “transactional model of stress and coping”, and previous findings from international research on the topic. Objectives: The present study examines ways in which Norwegian full-contact martial artists, competing in boxing, Brazilian jiu-jitsu, and mixed martial arts, experience stress and performance anxiety in competitive situations. Different variables have been examined in this context (e.g., gender and experience). Method: The data was gathered by using a quantitative survey, which was sent out to 101 martial arts academies in Norway. The measurement instruments are collected from «The Stress Appraisal Measure», the Norwegian version of «The Sport Anxiety Scale», and MCOPE. A total of 61 athletes participated in the study. The data is mainly analyzed with MANOVA tests and Pearson's r. correlations. Results and conclusions: The results indicate that the Norwegian full-contact martial arts athletes, for the most part, experience stress and performance anxiety during a competitive situation as manageable. Levels of self-control are highest in the youngest age group and athletes competing in MMA. Performance anxiety is perceived as negative for performance ability and is characterized by both somatic and cognitive symptoms. The latter consist mostly of worrying thoughts. The females reported a higher propensity for somatic anxiety symptoms. Furthermore, both problem-focused and emotion-focused coping strategies are prominent, and they are also used in combinations. Perceiving the competitive situation as a challenge, as well as being in control, seemingly lead to the use of problem-focused coping strategies. On the other hand, performance anxiety and lack of control leads to the use of emotion-focused coping strategies. Female athletes also seem to have a greater tendency to use social support for emotional reasons.