Teaching during the COVID-19 pandemic: a qualitative study of Norwegian teachers’ perceptions of the consequences for their mental health and wellbeing

Abstract

I løpet av 2020-2022 ga Covid-19-pandemien opphav til enestående endringer i arbeidslivet, ikke minst i forhold til skoler. Lærernes arbeidskrav og ansvar økte i denne perioden, med internasjonal forskning som indikerer at lærerne opplevde økt stress og dårligere mental helse og tilfredshet (MHT). Denne studien undersøkte hvilke oppfatninger norske lærere hadde av sine erfaringer med å jobbe under pandemien, og hvordan de forsto disse arbeidsrelaterte endringene når det gjaldt konsekvensene for egen MHT. Studien ble konseptualisert ved hjelp av Job-demand resources (JD-R)-modellen. I tillegg ble Marmots sosioøkologiske modell av de «sosiale determinantene for helse» brukt til å posisjonere JD-R og skolens organisasjonskontekst i en bredere kontekst. Denne konseptualiseringen ble sett på som et hjelpemiddel til å utforske i detalj virkningen av arbeidsforholdene på lærernes MHT. Det ble brukt et kvalitativt tverrsnittsdesign, som brukte halvstrukturerte intervjuer som datainnsamlingsmetode. Syv lærere ble rekruttert fra grunnskoler og videregående skoler fra ulike kommuner. De semistrukturerte intervjuene ble lydinnspilt, transkribert og analysert ved hjelp av Refleksiv tematisk analyse (RTA), der en blanding av en induktiv og abduktiv kodingsmetode ble brukt til å utvikle temaer knyttet til problemstillingen. Dette genererte to temaer: (i) økende krav og forventninger i et uforutsigbart miljø og (ii) økende jobbbelastning og dens konsekvenser for MHT. Det var tydelig i denne studien at den uforutsigbare situasjonen økte norske læreres arbeidskrav, la press på lærerne og påvirket deres MHT. Dette ble påvirket av utfordringene med å opprettholde fjernundervisning og omsorg for studenter under pandemien, samtidig som det manglet ressurser som sosial støtte til å håndtere usikkerheten om konstante endringer kombinert med ansvar for eget familieliv. Effekten av Covid-19-pandemien på norske læreres MHT bør være bekymringsfull for politikere, skoleledere og fagforeninger. Hvis lærernes MH&T skal opprettholdes nå og i fremtiden, uavhengig av en ytterligere pandemi, vil det være gunstig å vurdere hvordan man bedre kan håndtere arbeidskrav og ressurser, for eksempel ved å sikre bedre kommunikasjon i- og utenfor skolen, og legge til rette for lærernes tilgang til kilder til sosial støtte og annen mer spesialisert støtte (for eksempel ferdigheter for digital undervisning). Disse tiltakene kan være avgjørende under- og etter pandemier for å opprettholde læreres MHT, men også for å støtte trivselen til hele utdanningssamfunnet.

During 2020-2022, the Covid-19 pandemic gave rise to unprecedented changes in working life, not least in relation to schools. Teachers’ work demands and responsibilities increased during this period, with international research indicating that teachers experienced increased stress and poorer mental health and wellbeing (MHWB). This study examined the perceptions Norwegian teachers had of their experiences of working during the pandemic, and how they understood these work-related changes in terms of the consequences for their own MHWB. The study was conceptualized by drawing on the Job-demand resources (JD-R) model. In addition, Marmot’s socioecological model of the ‘social determinants of health’ was used to position the JD-R and school organizational context in a broader context. This conceptualization was viewed as lending itself to exploring in detail the impact of working conditions on teachers’ MHWB. A qualitative cross-sectional design was used, which used semi-structured interviews as the data collection method. Seven teachers were recruited from elementary and high schools from different municipalities. The semi-structured interviews were audio-recorded, transcribed, and analyzed using Reflexive Thematic Analysis (RTA), where a mixture of an inductive and abductive coding approach was used to develop themes relating to the research question. This generated two themes: (i) increasing demands and expectations in an unpredictable environment and (ii) increasing job strain and its consequences for MHWB. It was evident in this study that the unpredictable situation increased Norwegian teachers’ work demands, putting pressure on teachers, and impacting their MHWB. This was influenced by the challenges of maintaining distance learning and caring for students during the pandemic, whilst lacking resources such as social support in dealing with the uncertainties of constant changes paired with responsibilities regarding family life. The impact of the Covid-19 pandemic on Norwegian teachers’ MHWB should be of concern to politicians, school managers, and unions. If teachers’ MH&WB is to be maintained now and, in the future, regardless of a further pandemic, then it would be beneficial to consider how to better manage work demands and resources, for example, by ensuring better communication within and beyond school, and facilitating teachers’ access to sources of social support and other more specialized support (such as skills for digital teaching). These measures could be crucial during and following pandemics in maintaining teacher MHWB, but also in supporting the wellbeing of the entire educational community.