Politiets bruk av TikTok og plattformens særegenhet – fra ungdoms perspektiv
Abstract
Bakgrunnen for dette prosjektet er dagens digitale kultur hvor sosiale medier ikke lenger er et nytt fenomen, men har blitt en helt sentral del av hverdagen, og da kanskje spesielt for ungdom. Dette har ført til at også virksomheter forflytter seg over til slike plattformer, for å kunne nå ut med budskapet sitt til en yngre brukergruppe. Politiet er en slik seriøs virksomhet i samfunnet vårt, som vil nå ut med viktig innhold til barn og ungdom, og bruker blant annet plattformen TikTok til dette. Med utgangspunkt i politiets nettpatrulje vest sin TikTok-profil er målet for denne studien å se på rollen mediet TikTok selv spiller inn på innholdet som deles av Politiet på plattformen, samt hvilken betydning plattformens egenskaper har for ulike brukere. For å forske på dette har oppgaven konkretisert følgende problemstilling: Hvilken betydning har TikToks affordanser for @politivest sitt mål om å nå ut til de unge? Med tanke på teori er begrepet affordanser valgt ut som teoretisk rammeverk som utdyper om TikToks sosiale og teknologiske egenskaper, muligheter og begrensinger, samt forventninger og forestillinger ungdom tilegner plattformen. Med utgangspunkt i dette rammeverket er det benyttet triangulering og mixed metods som metode, i form av både intervju og spørreskjema av ungdom om deres mediebruk og forventninger og en plattformsensitiv tekstanalyse av nettpatrulje vest sin profil og utvalgte videoer.
Masteroppgavens resultater viser at TikTok befinner seg innenfor et mangfold av medier som ungdom bruker, hvor TikTok forestilles som en underholdningsplattform av ungdommene, og hvor individuelt brukertilpasset videoinnhold er det sentrale i appen. Ungdommene fra intervjuet forventer å møte på variert, populært og interessant innhold som er tilpasset deres egne interesser. Videoene forventes også å fange oppmerksomheten med en gang, for at ungdommene ikke skal scrolle videre, og videoene må helst være korte for at de skal se dem. Disse forestillingene og forventningene om TikTok preger også hva de forventer av innhold fra politiet på TikTok, siden aktøren befinner seg på denne plattformen.
Et annet tydelig kjennetegn på TikTok, som kommer frem ved analysen av politiets nettpatrulje vest, er deltakerkulturen som plattformens affordanser fremhever ved å oppfordre til remixing og skapelse av memes, som kan spres både innenfor og utenfor appen. Affordansene i plattformen som bidrar til dette felleskapet blir også analysert som en del av forretningsmodellen, som driver slike plattformer. Denne modellen handler om at skapere og annonsører får goder i form av fortjeneste når «vanlige» brukere, også kalt sluttbrukere, er fornøyde og bruker tid inne på appen. Et eksempel som viser dette er den teknologiske affordansen algoritmer, som velger hva som blir synlig av innhold for brukeren etter en gitt oppskrift, basert på hva brukeren liker. Denne affordansen blir fremhevet som sentral for hvordan plattformen gjør alle brukerne fornøyde og er dermed viktig for å forstå hvordan plattformen fungerer og gir fortjenester til visse brukergrupper.
Videre med tanke på politiets mål om å nå ut til ungdom kan man se ut ifra tall på popularitet og fra funn i intervjuene at de har tilpasset seg deltakerkulturen og algoritmene som finnes i TikTok, og dermed får de flere av videoene sine spredt ut til ungdom. Oppgaven konkluderer derfor med at politiet har klart å nå ut til ungdom med deler av innholdet sitt ved å tilpasse seg TikToks affordanser. Disse affordansene i TikTok tilføyer også en underholdningsverdi til politiets videoer som gjør dem mer interessante og mer ufarlige, samt en tidsbegrensing som gjør innholdet kort og konkret. Likevel bidrar også plattformens affordanser til at de mer seriøse videoene til politiet ikke når ut til ungdom. Dette fører til at ungdom forbinder politiet kun med det som kjennetegner videoene som dukker opp og de får dermed et ganske ensidig syn på deres TikTok bruk – noe som kanskje ikke er en fordel for politiet. The background for this project is today’s digital culture where social media no longer is a new phenomenon, but rather a central part of our daily lives. This is especially true for teenagers. Today’s youth have the whole world in their pockets and can access it constantly through their smartphones. This has led many corporations to move their activity to these platforms, so they can reach a younger target audience. The police force is one of the key players in Norway who seeks to get important messages across to the youth. One of the ways they aim to achieve this is through the app TikTok. The goal of this study has been to delve deeper into the role TikTok itself has on the content shared by the police on the platform and what effects the app’s affordances have on different users. To explore this, I use the TikTok account run by the online police patrol «nettpatrulje vest» as a base. I narrowed my assignment down to the following topic question: What effect does TikToks affordances have on @politivest’s goal of reaching teenagers? Here, the term affordances are chosen as a theoretic framing device containing TikTok’s social and technological affordances, possibilities, and limitations, as well as teenagers’ own expectations and view of the platform.
With this framework as a base, I use data triangulation and mixed methods to investigate the topic, both in the form of interviews and surveys with teenagers regarding their media habits and experience, as well as a platform sensitive text analysis of the police’s profile and a selection of their videos. The results show that TikTok is part of a diverse group of apps used by teenagers, where TikTok is seen as an entertainment platform by the teens themselves. The individually tailored content is what is most typical of the app. The teens in the interview expect to find varied, popular, and interesting content specific to their interests. The videos are expected to draw their attention quickly, to keep them from scrolling on to the next video. They should also preferably be short in order for them to watch the entire clip. These expectations and the view of the app also impact what content they expect from the police on TikTok, since they are on this same platform.
Another clear characteristic of TikTok, that comes to light in the analysis of @politivest, is the participation culture that the app’s affordances contribute to by making it possible to expand other users´ creations, create remixes and memes that spread easily both inside and outside of the app. This creates a sense of community and togetherness. Said affordances is also analyzed as a part of the business model that lies behind these kinds of platforms. The model makes it, so the creators and sponsors get rewarded through revenue when users are satisfied and spend time on the app. For example, technical algorithms – that pick out content the specific user is highly likely to watch and interact with – are brought up as central to how the app can make so many of the users satisfied. It is therefore also important when trying to understand how the platform functions.
Moreover, if we consider the police’s goal of reaching a younger audience we find – based on popularity and findings from the interviews – that they have adapted to the existing participation culture and algorithms on TikTok, and some of their videos are reaching youth. The study further concludes that the police has succeeded with reaching a younger audience with some of their content, by adapting to the affordances on TikTok. Here the affordances contribute to an entertainment value in the police’s videos that makes them seem more interesting and less intimidating, as well as a time limit making the content shorter and more concrete. Nevertheless, the platform’s affordances make the serious videos the police first and foremost want to spread less available since they are not promoted as often. This in turn leads to a one-sided impression of them from the youth’s perspective based on the videos they actually sees – which may not be an advantage for the police.