Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisor
dc.contributor.authorJulie Lucie Liljeroth
dc.date.accessioned2022-09-20T16:11:33Z
dc.date.available2022-09-20T16:11:33Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.inn:inspera:111516738:50579072
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3019356
dc.description.abstractFeminismen er til stede overalt i populærkulturen og synes i filmer, i musikk og til og med på t-skjorter og krus. Det er ingen tvil om at feminisme er populært igjen, og at vi er inne i en fjerde bølgetopp. Tidligere forskning har definert sosiale medier som det sentrale stedet der den moderne feminismen utøves. Denne oppgaven handler om å undersøke de feministiske uttrykkene på Instagram, og på den måten få en bedre innsikt i hva feminisme er i dag. Kjønn, kropp, omfordeling, klasse og identitetsbaserte forskjeller har vært tema for feminister opp igjennom tiden. Tradisjonelt har det vært et skille mellom identitetspolitikk og en feminisme som ser på klasse og økonomisk omfordeling. Feminismen har også gått fra å handle om kollektive utfordringer som kvinner i andre bølge, til å utvikle seg i takt med samfunnets fokus på individet og individuelle forskjeller. Det har bidratt til å inkludere flere grupper i feminismen. Tidligere forskning har også sett hvordan det neoliberale samfunnets idealer er inkorporert i feminismen med et sterkere fokus på individets suksess og ansvarlighet for egen lykke. På Instagram finnes det uttrykk for alle disse temaene i varierende grad og med impulser fra de forhenværende bølgene. Intervjuer med feminismefremmere på Instagram og analyse av profilene deres gir innblikk i hva de gjør, hvordan de gjør det og hvorfor de gjør det. Et diskursteoretisk rammeverk viser hvordan fremmingen der er tilstands og anledningsavhengig. Hvordan mediet, konteksten og tiden spiller inn på hvordan feminisme fremmes på Instagram. Men også hvordan deltagerne selv er med på å forme de feministiske uttrykkene der. Undersøkelsen viser hvordan de som er på Instagram, med et multimodalt verktøy kan bruke flere moduser sammen, som bilde, tekst, symboler, lyd og video for å få frem en feministisk mening som går på tvers av nasjonale grenser. I lys av Judith Butlers performativitetsteori ble det synlig hvordan Instagram-brukerne bruker modalitetene til å konstruere en identitet som feminist på Instagram. Pierre Bourdieus teori viser hvor viktig denne identiteten er for fremmerne der i forholdet deres til Instagram og de andre som er der, samt hvordan fremmingen er en del av å få frem et budskap og samtidig drive en butikk.
dc.description.abstractFeminism is present everywhere in popular culture and appears in movies, in music and even on t-shirts and mugs. There is no doubt that feminism is popular again, and that we are in a fourth wave peak. Previous research has defined social media as the central place where modern feminism is practiced. This assignment is about examining the feminist expressions on Instagram, and as a consequence gain a better insight into what feminism is today. Gender, body, redistribution, class and identity-based differences have been topics for feminists throughout time. Traditionally, there has been a distinction between identity politics and a feminism that looks at class and economic redistribution. Feminism has also gone from being about collective challenges as women in the second wave, to developing in line with society's focus on the individual and individual differences. It has helped to include more groups in feminism. Previous research has also seen how the ideals of neoliberal society are incorporated into feminism with a stronger focus on the individual's success and responsibility for their own happiness. On Instagram, there are expressions of all these themes to varying degrees and with impulses from the previous waves. Interviews with feminist promoters on Instagram and analysis of their profiles provide insight into what they do, how they do it and why they do it. A discourse theoretical framework shows how the promotion is dependent on the medium, how the context and the time affect how feminism is promoted on there. But also, how the participants themselves shape the feminist expressions there. The assignment shows how those who are on Instagram, with a multimodal tool, can use several modes together, such as image, text, symbols, sound and video to bring out a feminist meaning that goes across national borders. In light of Judith Butler's performativity theory, it became apparent how Instagram users use the modalities to construct an identity as a feminist on Instagram. Pierre Bourdieu's theory shows how important this identity is for the promoters in their position at Instagram and in the relationship with the followers, as well as how the promotion is part of getting a message across and at the same time running a store.
dc.languagenob
dc.publisherInland Norway University
dc.titleFeminisme på Intstagram – mer enn en selfie
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel