Analoge versus digitale læreverk - En semiotisk multimodal analyse av Kontekst

Abstract

Sammendrag

Denne avhandlingen tar utgangspunkt i digitale og analoge læreverk, hvor formålet er å undersøke meningsskapingen i dem, både deres potensial og begrensninger, og hvordan samspillet er dem imellom gjennom analyse og sammenligning. Da det nye kunnskapsløftet kom i 2020, lanserte Gyldendal den nye utgaven av sitt læreverk i norsk, Kontekst 8-10 Basis, med oppdatert fagstoff etter de nye læreplanmålene. Samtidig lanserte de også sitt digitale læreverk, Norsk Kontekst Fagrom, som er basert på samme manus som det analoge.

Ordet meningsskaping gjør at tankene går i retning av sosialsemiotikk, som ser på hvordan man kan skape mening gjennom moduser og semiotiske ressurser i sosiale, kulturelle og historiske settinger. Moduser er kanaler for representasjon, og kan blant annet være skreven tekst og bilde. Semiotiske ressurser på sin side er ressursene vi bruker for å skape mening, som f.eks. PC og fotoapparat. Læreverk kan dermed sies å være uttrykk med flere representasjoner. De er med andre ord multimodale.

Multimodalitet kan være intrikat, og medier har ofte mange fellestrekk til tross for at de ses på som ulike. Derfor kan Ellestrøms modell om medienes modaliteter, for å skille grunnleggende funksjoner og kvaliteter, være til stor hjelp i spørsmålet om meningsskaping i læreverkene. Siden det digitale verket er basert på det analoge, vil også remediering være naturlig å trekke inn i analysen og sammenligningen.

Som analysen og sammenligningen min tilsier, så er potensialet for meningsskaping i utvalget mitt stort. Det analoge og digitale verket skiller seg primært i at sistnevnte har tilgang på andre moduser, og har dermed også et større meningspotensial ved tilføring av nye moduser. Likevel fins det mange likheter fordi skreven tekst og bilde er hovedmodusene i begge utgavene.

Avhandlingen viser til egenskapene i hver enkelt modus, og hvilket potensial de har i kombinasjon med hverandre i et multimodalt uttrykk. Den er ingen fasit, men en analyse av et konkret tilfelle av hvordan en kan utnytte meningspotensialet i overgangen fra analogt til digitalt læreverk.

Abstract

This thesis has its starting point in digital and analogue educational media, where the goal is to examine the meaning making in them, both their potential and limitation, and how they work together through analysis and comparison. When the new regulations for the Norwegian curricula came in 2020, Gyldendal launched its new edition of the learning book in the subject Norwegian, Kontekst 8-10 Basis, with an updated subject matter. At the same time they also launched their digital learning book, Norsk Kontekst Fagrom, which is based on the same manuscript as the analogue edition.

The term “meaning making” make you think of social semiotics, which is a way of observing meaning through modes and semiotic resources in social, cultural and historical contexts. Modes are channels of representation, and can be writing and image. Semiotic resources on the other hand are the resources we use to create meaning, as for example a computer or a photo camera. Educational media are expressions of several representations. In other words, they are multimodal.

Multimodality can be intricate, and medias often have common features despite being looked at as different. Elleström’s model “The Modalities of Media” can therefore be of great use when it comes to separating basic functions and qualities in the question of meaning making in the educational medias. The fact that the digital edition is based on the analogue one, also makes it natural to look at remediation in this analysis and comparison.

As my analysis and comparison suggests, the potential for meaning making is big in my selection of research. The analogue and digital educational medias are primarily different in the last one having access to other modes, and a greater potential for meaning making by adding new modes. Still there are a lot of similarities because of the fact that writing and image are the main modes in both of them.

The thesis shows the characteristics of each mode, and what kind of potential they have when combined together in a multimodal expression. It is not a final answer, but an analysis of a concrete case of how you can make use of the meaning potential in the transition from analogue to digital educational medias.