Og lærerne stod igjen... En kritisk diskursanalyse av læreres opplevelse av digitaliseringen i grunnskolen.
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3019358Utgivelsesdato
2022Metadata
Vis full innførselSammendrag
Denne masteroppgaven har ved hjelp av en Fairclough-inspirert kritisk diskursanalyse (CDA) hatt som mål å få innsikt i hvilke diskurser som er i virke blant lærere i forhold til den digitale utviklingen i Osloskolen generelt, og utviklingen av deres profesjonsfaglige digitale kompetanse spesielt. Gjennom en analyse av semistrukturerte dybdeintervjuer med seks lærere på 5.-7. trinn i Osloskolen, og en gjennomført spørreundersøkelse blant andre lærere i samme målgruppe, avdekkes tre hoveddiskurser blant lærerne. Ved hjelp av Faircloughs tredimensjonale modell for kritisk diskursanalyse sees disse funnene i lys av utdanningspolitisk utvikling fra begynnelsen av 2000-tallet, da ‘digitale ferdigheter’ ble innført som den femte grunnleggende ferdigheten i norsk grunnskole. Denne oppgaven viser at i den nasjonale utdanningspolitiske diskursen, blant annet gjennom det nasjonale prosjektet Læreløftet, reformen som har som mål å heve fagkompetansen til alle lærere i norsk grunnskole, har utviklingen av lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK) hverken i særlig grad blitt tatt hensyn til, eller blitt inkludert. This master thesis has, using a Fairclough-inspired critical discourse analysis (CDA), aimed to provide insight into what discourses are to be found among teachers through their experiences regarding the digitalisation process in general, and the development of their professional digital competence in particular. Through the analysis of semi structured in-depth interviews of six primary school teachers, and a survey conducted among other primary school teachers in Oslo, three main discourses are found to be prominent among the teachers. Using Fairclough’s three-dimensional model for CDA, the findings are analysed through looking at the political development of the educational policies from the year 2000, at the time where ‘digital skills’ were included to be the fifth basic skill enshrined as a constitutional right for all students to learn in school. This thesis reveals that through the discourse of national educational policy, and national reform such as Lærerløftet, where the goal has been to elevate teachers’ professional competence, the development of their professional digital competence has to a large degree been neglected, or not been included.