Hvorfor er det så vanskelig å samarbeide?
Abstract
Formålet med denne studien er å belyse hvordan barnevernet og familievernet samarbeider i saker som omhandler foreldre i høykonflikt. Bakgrunnen for et samarbeid mellom instansene er at brukeren som trenger hjelp, skal få helhetlig og nødvendig hjelp ut fra sine behov. Flere instanser samarbeider med barnevernet både ved informasjonsinnhenting, eller som et resultat av ulike tiltak.
Studiens problemstilling, Hvem skal arbeide med foreldre i høykonflikt? omfavner blant annet kompleksiteten i samarbeidet mellom barnevernet og familievernet, men også de utfordringene instansene møter i arbeidet med foreldre i høykonflikt. Forskningsspørsmålene er ment til å illustrere og bygge opp studiens problemstilling fra et faglig-, foreldre- og barneperspektiv.
De teoretiske perspektivene på konflikt og hva konflikt inneholder er fra Halvor Nordby og Grethe Nordhelle. Forståelsen av kompleksitetsperspektivet er hentet fra Kojan & Christiansen. I denne studien har jeg valgt å foreta en litteraturstudie med innholdsanalyse som metode. Utvalget ble syv artikler som kan bidra til å besvare min problemstilling, gjennom de ulike perspektivene.
Hovedfunnene i oppgaven er basert på tolkning av innholdet fra de utvalgte artiklene, som gjenspeiler kompleksiteten i arbeidet med høykonflikt og hvordan konflikten kan ta overhånd over barnet eller andre alvorlige bekymringer. Gjennom innholdsanalysen blir det antydet at instansene ikke omtaler samarbeid utover å henvise saker til hverandre. Funnene viser at barnevernets gråsonearbeid mellom barneloven og barnevernsloven kan skape en usikkerhet i vurderingene om høykonflikten mellom foreldre er en del av barnevernets mandat eller om saken skal henvises til familievernkontoret for videre oppfølging. Også familievernkontorets vurderinger om foreldrenes høykonflikt går ut over omsorgen til barnet, og dermed er meldepliktige til barnevernet, kan være vanskelige å vurdere.