Forskjeller i bestandsutvikling og forvaltning av hjort (Cervus elaphus atlanticus) og elg (Alces alces) i tidligere Halsa kommune.

Abstract

Jeg har sett på bestandsutviklingen til hjort og elg i tidligere Halsa kommune. Ved å bruke sett og skutt data fra hjorteviltregisteret så kan jeg se at hjorten har hatt en økning i bestanden de siste 18 årene, mens elgen har hatt en nedgang i antall individer i bestanden. Jeg undersøkte flere momenter for forvaltningen av disse artene og sammenlignet med interkommunale målsettinger fra hjorteviltregion 2 som grunnlag. Hjorten har over flere år blitt forvaltet for å få ned bestanden og har derfor hatt et høyt uttak av hodyr med noe suksess, men fortsatt har ett høyt antall individer. Hos elgen har også målet vert å få ned bestanden, men det ser ut til at avskytningen har vært mer vilkårlig og senere fått konsekvenser med en lav bestand under bestandsmål. Ved sammenligning av de to artene viste det seg at det er et langt høyere antall hjort enn elg i tidligere Halsa kommune. Begge artene hadde en viss synkende gjennomsnittlig vekt hos kalv som kanskje som kanskje kan skyldes en direkte konkurranse om mattilgang mellom artene på grunn av antall uten at dette kan konkluderes. Jeg har også sett på blant annet kjønnssammensetningene, sett dyr per jegerdag samt alderssammensetningen (kun for hjort) for å se på endringene i de to artenes bestander. Jeg har også brukt data fra et pågående viltkameraprosjekt som viste en økende andel sette elg med økende andel sette hjort i utmark. Det motsatte ble vist når jeg sammenlignet antall hjort og elg med sett og skutt data fra hjorteviltregisteret. Dette kan forklares med at flesteparten av hjorten som blir registrert under jakt blir observert på innmark, mens elg kanskje oppholder seg mere i utmark.

Abstract I have studied population development of red deer and moose in former Halsa municipality. With the use of seen and shot data from “hjorteviltregisteret.no /register for deer species” I have seen that the population of red deer has increased over the last eighteen years, but the number of moose has decreased. I investigated multiple factors in the management of these two species and compared them to the overall management plans for the deer region 2 (hjorteviltregion 2) in Norway. The population of red deer has over many years been managed to decrease the overall numbers and because of that have had a management plan to take out a big portion of females. This has had some success, but still there is a big number of deer in the area. The management plan for moose has also been to reduce the number of animals in the population. But poor management planning and unrestricted shooting has taken the population to an all-time low compared to the overall plans for the area. Both species has had a decrease in weights for calves, this could be a direct consequence to competition for food between the two species. That could be because of the number of animals in the herds. but in this research, I could not conclude if this was the main cause of lower weights of calves. I have also looked in to among other things the gender composition, seen animals per hunters’ day and the age composition (only for red deer). All this to understand the population development for the two species. I also used data from a local camera trapping project to compare the number of red deer to moose over a period and I found out that with an increase in the number of deer the number of moose also increases. I did the same comparison on the data from seen deer, in this comparison I found the opposite. Whit an increase in number of red deer, the number of moose decreased. This can be explained by the fact that most registered reed deer from seen data gets registered on farmland-areas where the moose do not tend to use the farmlands for grazing as much as the red deer.