| dc.description.abstract | Denne studien undersøker hvordan ungdoms- og videregående skoler arbeider med barnevernfaglige bekymringer. For å undersøke dette består studien av en kvalitativ ramme som metode. Det har blitt intervjuet 7 ansatte ved 6 ulike skoler, tre ungdomsskoler og tre videregående skoler. Problemstillingen og forskningsspørsmålene kommer som et resultat av Bente Ohnstad sitt kritiske blikk på hvordan meldeplikten til barnevernet blir håndtert.
Oppgaven dreier seg i stor grad om hvilken kompetanse og rolle skolen innehar og hvordan denne kan brukes når barnevernfaglige bekymringer oppstår. Dette i lys av de lovmessige kravene er med på å danne et bilde av hvilke muligheter skolen har når de er bekymret for en elev.
Jeg har valgt å ta utgangspunkt i informantenes eksempler hvor de har blitt bekymret for en elev og hatt et dypdykk i arbeidet hver enkelt skole har gjort. Oppgaven gir innsikt i hvordan 6 ulike skoler kan arbeide både likt og ulikt når det oppstår en bekymring for en elev, hvordan de bearbeider informasjonen frem til en bekymringsmelding, samt hvordan de samarbeider med elev, foresatte og andre instanser. Funnene viser til at skolene kan arbeide noe ulikt, blant annet hos ungdomsskole og videregående skole finnes det i noen tilfeller en forskjell i hvor langt de strekker seg i arbeidet med i forbindelse med den barnevernfaglige bekymringen. | |
