Health professionals´ experiences of working with troubled young people and suicide prevention: A qualitative study in Norway.

Abstract

v. Norsk sammendrag Tittel: Helsepersonells erfaringer med å arbeide med unge mennesker med psykiske helseutfordringer og selvmordsforebygging: En kvalitativ studie i Norge

Bakgrunn: Verdens helseorganisasjon hevder at selvmord er en global folkehelseutfordring, spesielt blant unge mennesker der dette er en av de vanligste dødsårsaker. Selvmord er også et folkehelseproblem og utfordring for samfunnet i Norge, spesielt blant unge mennesker. Forskning belyser at en stor andel har vært i kontakt med helsetjenestene i perioden før de tok selvmord. Det er derfor hevdet at det er et stort potensial for helsepersonell å arbeide med forebyggende arbeid ved tidlig gjenkjennelse og riktig intervensjon. Allikevel er dette arbeidet vanskelig av flere årsaker. Hittil har det vært lite kvalitativ forskning i Norge som utforsker hvordan helse personell arbeider med unge mennesker og selvmords forebygging.

Mål: Denne studien utforsket helsepersonells erfaringer i møte med unge mennesker med psykiske helseutfordringer og selvmordsforebygging, for å bedre forstå hvordan deres rolle kan bidra til å forebygge selvmord.

Metode: Det ble brukt kvalitativ metode og data ble samlet ved hjelp av semistrukturert intervju. Åtte helsepersonell fra to ulike kommuner fra samme fylke ble rekruttert. Begge kommuner hadde helsetjenester for unge mennesker i kommunen og i spesialist helsetjenesten. Deltakerne var fra ulike profesjoner, og deres arbeid innbar å arbeide med unge mennesker med psykiske helseproblemer og selvmordsforebygging. Det ble gjort lydopptak av intervjuene og dette ble transkribert ord for ord. Deretter ble det utført tematisk analyse. Det konseptuelle rammeverket for studien var modellen for sosiale determinanter for helse, og selvmord sett i et sosiologisk perspektiv. Begge legger med vekt på den sosiale konteksten av unge menneskers liv.

Funn: Helsepersonell delte erfaringer om unge menneskers utfordringer, som for det meste var knyttet til psykiske helseutfordringer og den sosiale konteksten i deres liv. Dette førte til at de følte seg utenfor andre. Helsepersonell støttet de unge menneskene på ulike måter, men med spesielt søkelys på livsmestring, utvikle sosialt nettverk og tilrettelegge for aktiviteter og arbeid. Dette ble oppfattet som et viktig bidrag i deres selvmordsforebyggende arbeid. Helsepersonell opplevde deres arbeid som meningsfullt, og de ønsket å bidra til at unge mennesker fikk det bedre. Samtidig opplevdes deres arbeid noen ganger som krevende, og støtte fra kollegaer, og tid til å ta vare på seg selv var viktig for at de skulle bli værende i sitt arbeid.

Konklusjon: Helsepersonell har en betydelig rolle i å støtte psykisk helse og selvmordsforebygging blant unge mennesker. Da selvmordsproblematikk er komplekst sees det samtidig viktig at folkehelsearbeid for å forebygge selvmord må gjøres på flere arenaer utenfor helsevesenet. I et folkehelseperspektiv kan dette relateres til de sosiale helsedeterminanter av helse med søkelys på «up-stream» intervensjoner. Dette kan blant annet være i skolen, som sees som en mulighet til å gi et betydelig bidrag i å ruste unge mennesker i å mestre psykiske helseutfordringer, samt å øke kunnskap om å søke hjelp når det trengs. Et sosiologisk perspektiv på selvmord kan bidra til forståelse av hvordan den sosiale verden påvirker individet i deres kontekst. Forståelse av den sosiale konteksten rundt unge mennesker kan hjelpe helsepersonell i deres selvmordsforebyggende arbeid.

vi. Abstract Title: Health professionals’ experiences of working with troubled young people and suicide prevention: A qualitative study in Norway Background: The World Health Organization states that suicide is a global public health challenge, especially among young people where it is one of the most common causes of death. Suicide is also a public health issue and challenge for society in Norway, particularly suicide among young people. Research illuminates that a large proportion of people have been in contact with health services in the period before they commit suicide. It is claimed, therefore, that there is a large potential for health professionals to work with prevention through early recognition and intervention with appropriate support. However, this work can be challenging for many reasons. To date, there has been little qualitative research in Norway that explores how health professionals are working with young people and suicide prevention. Aim: This study explored how local health professionals work with troubled young people and suicide prevention, to give a better understanding of how their role can contribute to this work. Methods: A qualitative approach was used, with data being collected using semi-structured interviews. Eight health professionals from two municipalities from the same county were recruited. Both municipalities had health services for young people in the municipality and in specialist health care. The participants were from different professions whose role included working with troubled young people and suicide prevention. Interviews were audio-recoded and transcribed verbatim. Thematic analysis was carried out. The conceptual framework for the study drew on the social determinants of health model and the sociology of suicide, both of which give emphasis to the social context of young people’s lives. Findings: Health professionals shared experiences of young people’s challenges, which were mostly connected to mental health and the social context of their lives. This made young people feel they were outside the rest. Health professionals supported young people in diverse ways but with a particular focus on mastery in life, developing a social network, and facilitating activities or work. This was perceived to be an important contribution to their suicide preventive work. Health professionals experience their work as meaningful, and they wanted to contribute to young people’s recovery. At the same time, their work was sometimes perceived as challenging and support from colleagues and time to take care of themselves was important if they were to survive their work. Conclusion: Health professionals have a significant role to play in supporting mental health and suicide prevention among young people. However, because suicide problems are complex, it is perceived to be important that public health work must be done in other arenas than health services. In a public health perspective this could be related to the social determinants of health with a focus on up-stream interventions. This could be in schools, for example, which are perceived to make a significant contribution to making young people more robust to master mental challenges and increase knowledge about help-seeking when needed. A sociological view on suicide can contribute to understanding how the social world matters for individuals in their everyday contexts. An understanding of social conditions to young people can help for health professionals in their suicide prevention work.