Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisor
dc.contributor.authorLund, Pernille
dc.date.accessioned2022-12-17T17:10:14Z
dc.date.available2022-12-17T17:10:14Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.inn:inspera:125638705:69221926
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3038359
dc.description.abstractBakgrunn: Den stadig økende prevalensen av overvekt og fedme omtales som en fedmeepidemi, og trussel for folkehelsen. Ansvaret for årsaker til overvekt og fedme legges i stor grad over på enkeltindividet, og offentlige strategier handler i stor grad om hvordan det skal tilrettelegges for endring av levevaner på individnivå. Selv om det har vært stort fokus på redusering av overvekt og fedme i befolkingen, har tiltak til nå hatt marginale effekter. I forskningsmiljøer sees det etter andre forklaringer som påvirker overvekt og fedme, i et folkehelseperspektiv. Internalisert vektstigma (IVS), som følge av vektstigmatisering og –diskriminering, kan ha svært negative konsekvenser for helse og livskvalitet, spesielt for personer med overvekt eller fedme. Mål: Målet med studien var å undersøke i hvilken grad personer med overvekt eller fedme, som går på frisklivssentraler eller rehabiliteringssentre for sykelig overvekt, har IVS, og hvilken sammenheng det har med psykiske plager. Videre ønsket studien å undersøke om IVS kunne sees i sammenheng med alder, kjønn, bosted, utdannelse, KMI, selvopplevd vektstatus, eller selvopplevd helse. Metode: Studien ble utført som en kvantitativ tverrsnittsundersøkelse, gjennom et nettbasert spørreskjema. Voksne med overvekt eller fedme, fra frisklivssentraler og rehabiliteringssentre for sykelig overvekt, deltok i undersøkelsen (n=26), hvor IVS ble målt med WBIS-M, og psykiske plager med HSCL-5. Analyser av datamaterialet inkluderte tabellanalyser (prosentuering av krysstabeller, og Kjikvadrattest med Cramér´s V og Eta), korrelasjonsanalyser (Spearman´s rho), og enkel – og multivariat lineær regresjon. Resultat: Det ble funnet signifikant moderat negativ korrelasjon mellom IVS og psykiske plager (rho= -,638, p < 0,05), og signifikant lav positiv korrelasjon mellom IVS og KMI (rho=,405, p < 0,05). Videre ble det funnet lav negativ korrelasjon mellom IVS og alder, men den var ikke signifikant (rho= -,382, p = 0,054). Justert for alder og kjønn, ble det funnet signifikant sammenheng mellom IVS og psykiske plager i multivariat lineær regresjon, hvor psykiske plager kunne predikere en endring av WBIS-M score med 1,198. Enkel lineær regresjon, hvor det ble undersøkt hvorvidt WBIS-M score kunne predikere HSCL-5 score, kunne 49,2 % av variasjoner i HSCL-5 score forklares av WBIS-M score (B=0,333, R2=0,492). Konklusjon: Da utvalget er lite, og ikke representativt for populasjonen, kan ikke resultatene generaliseres. Likevel samsvarer funn med tidligere forskning, på lignende utvalg, og tilfører ny kunnskap om IVS blant voksne med overvekt eller fedme i Norge. Studien bidrar til å styrke antakelsene om at IVS har negative konsekvenser for helse og livskvalitet. IVS, som følge av vektstigmatisering og –diskriminering, bør anerkjennes som en trussel for folkehelsen, og adresseres i offentlige strategier for folkehelse. Det er tydelig at samfunnets oppfatninger av overvekt og fedme kan ha stor betydning for individers helse og trivsel.
dc.description.abstractBackground: The increasing prevalence of overweight and obesity is referred to as an obesity epidemic, and a threat to public health. Responsibility for the causes of overweight and obesity is often placed on the individual, and public strategies are mainly about how to facilitate changes in lifestyle at individual level. Although there has been a great deal of focus on reducing overweight and obesity in the population, measures have so far had marginal effects. Researchers have been looking into other perspectives that affect overweight and obesity. Internalized weight stigma (IWS), as a result of weight stigmatization and -discrimination, can have very negative consequences for health and quality of life, especially for people with overweight or obesity. Aim: The aim of the study was to investigate the extent to which people with overweight or obesity, who attend Healthy Life Centres or Rehabilitation Centres for morbid obesity, have IWS, and what correlation it has with psychological distress. Furthermore, the study wanted to investigate whether IWS could be seen in correlation with age, sex, place of residence, education, BMI, self-perceived weight status, or self-perceived health. Method: The study was conducted as a quantitative cross-sectional survey, through an online questionnaire. Adults with overweight or obesity, from Healthy Life Centres and Rehabilitation Centres for morbid obesity, participated in the survey (n=26), where IWS was measured with WBIS-M, and psychological distress with HSCL-5. Data analyzes included table analyzes (percentages of cross-tabulations, and Chi-square test with Cramér's V and Eta), correlation analyzes (Spearman's rho), and simple- and multivariate linear regression. Results: Significant moderate negative correlation was found between IWS and psychological distress (rho= -.638, p < 0.05), and low positive correlation was found between IWS and BMI (rho= .405, p < 0.05). Furthermore, low negative correlation was found between IWS and age, but it was not significant (rho= -.382, p = 0.054). Adjusted for age and sex, significant relationship was found between IWS and psychological distress in multivariate linear regression, where psychological distress could predict a change in WBIS-M score by 1.198. Simple linear regression, where it was investigated whether WBIS-M scores could predict HSCL-5 scores, 49.2% of variations in HSCL-5 scores could be explained by WBIS-M scores (B=0.333, R2=0.492). Conclusion: As the sample is small and not representative for the population, the results cannot be generalized. Nevertheless, findings correspond with previous research, on similar samples, and adds new knowledge about IWS among adults with overweight or obesity in Norway. The study helps to strengthen the assumptions that IWS has negative consequences for health and quality of life. IWS, as a result of weight stigmatization and -discrimination, should be recognized as a threat to public health, and addressed in strategies for public health. Society’s perceptions of overweight and obesity can have a major impact on individuals' health and well-being.
dc.languagenob
dc.publisherInland Norway University
dc.titleInternalisert vektstigma hos voksne med overvekt eller fedme
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel