Kroppslig læring forstått og praktisert i norsk kroppsøving

Abstract

Hensikten med min studie er se nærmere på norske kroppsøvingslæreres forståelse og praktisering av fenomenet kroppslig læring. Bakgrunnen for å belyse nettopp dette kommer blant annet av et stigende fokus omkring fenomenet innen kroppsøvingsforskning i Norden og internasjonalt (Standal, 2019; Ommundsen, 2013; Ommundsen, 2014; Whitehead, 2010; Standal & Aggerholm, 2016).

Studien er en kvalitativ studie, hvor jeg har rekruttert 5 mannlige lærere fra to forskjellige skoler, som arbeider på ulikt skolenivå. Gjennom disse fem intervjupersonene har jeg hatt 5 semistrukturerte intervju, som er videre blitt analysert og fremstilt gjennom en tematisk analyse, i henhold til Braun & Clarke (2006) sin tematiske analyse modell.

Mitt teoretiske rammeverk i denne studien bygger på Arnold (1988) sine dimensjoner for læring i, om og gjennom bevegelse, i forbindelse med læreres oppfatning av praktisering. Jeg benytter meg også av Goodlad (1979) sitt rammeverk for analysering av læreplan, gjennom hans begrepssystem. Denne vil bli tatt i bruk i forbindelse med spørsmål omkring læreplanforståelse og implementeringen av læreplan.

Resultatene viser til manglende teoretisk kunnskap omkring fenomenet kroppslig læring blant lærerne. Samtidig oppleves begrepet som utfordrende og vanskelig, hvor det også utfordrer deres praksiser og forståelser av hvordan å gjennomføre kroppsøving tradisjonelt. Funnene fra denne studien indikerer også at kroppslig læring blir forstått som erfaringsbasert læring, med kroppen som verktøy. Dette er noe de fem deltakerne til dels deler i sine forståelser av begrepet, hvor læringen skjer gjennom bevegelser eller erfaringer gjort i bevegelse. Til tross for en relativt lik forståelse av fenomenet, kommer det til uttrykk forskjellige måter å oppnå kroppslig læring på i praksis. Det er også i praksisfeltet deltakerne føler de har en lang vei å gå, for å oppnå kroppslig læring i norsk kroppsøving. Der dimensjonene for læring kommer til uttrykk i ulik grad og med ulik vektlegging.

Kroppslig læring forstås som erfaringsbasert læring, som skjer i, om og gjennom bevegelse med kroppen. Erfaringer elevene gjør i kroppsøvingstimen tas med videre i livet og gjenbrukes når det trengs i en annen setting, blir sett på som oppnådd kroppslig læring. Praktiseringen av kroppslig læring var derimot noe forskjellig. Blant deltakernes uttalelser og formeninger om hvordan å oppnå kroppslig læring gjennom bevegelse, ble læring i og om bevegelse de mest nyanserte læringsdimensjonene i deres påstander.

The purpose of this study is to enlighten the Norwegian physical education (P.E) teachers understanding and practicing of physical embodiment. The reason for this enlightenment comes from the rising popularity of the phenomenon within the P.E science in the Nordic countries and on an international level (Standal, 2019; Ommundsen, 2013; Ommundsen, 2014; Whitehead, 2010; Standal & Aggerholm, 2016).

In this study I’ve used a qualitative approach, where I have recruited five manly teachers from two different schools, and they also work on different levels within these schools. By the help of these five men, I’ve carried out five semi-structured interviews, which I’ve further analysed and present thru a thematic analysis, accordingly to Braun & Clarke (2006) thematic analysis model.

My theoretical framework for this study relies on Arnold (1988) dimensions for education in, about and through movement, considering the teachers realisation of how to practice the phenomenon. I also use Goodlad (1979) framework for analysing the curriculum. This theory and perspective will come in handy when questioning my interviewees about their understanding of the curriculum, and of course their implementation of it.

My results will show a lack of theoretical knowledge considering the phenomena physical embodiment amongst these teachers. At the same time, they found the term challenging and difficult to understand, where it also challenges their former practises and understandings of what P.E is traditionally. My findings of this study also indicates that physical embodiment is understood as experience-base learning, with heavy focus on the body as a tool for learning. This was something that all five interviewees partly shares in their understandings of the term, where the learning should be happening by movements or experiences gained in movement. Despite this relative similar understanding of the phenomena, it is still expressed different ways of accomplishing physical embodiment thru practical examples. At the same time, it was clear to me that the re-enactment of the phenomena, that felt very difficult and that they had a long way to go for accomplishment of physical embodiment in Norwegian P.E teaching. Though the dimensions of learning in, about and through movement was considered as one way of maybe accomplishing partly physical embodiment to varying degrees.