Profesjonelle læringsfellesskap i skolen: En mulighet for kollektiv læring og bedre undervisning?

Abstract

Profesjonelle læringsfellesskap fremheves av empirisk skoleforskning som et mulig svar på lærerisolasjon og effektive læringsprosessforløp for å realisere lærersamarbeid og videreutvikle pedagogisk praksis. Retningen gjenspeiles i Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 med tydelig krav om at alle ansatte i skolen må være aktivt deltakende i profesjonelle læringsfellesskap for å videreutvikle undervisningspraksis til beste for elevers læring og utvikling. Denne avhandlingen handler om profesjonelle læringsfellesskap og læreres undervisningspraksis, samt betydningen av pedagogisk skoleledelse tilknyttet kjernepraksiser. Avhandlingen legger til grunn en antakelse om at skolelederes pedagogiske ledelse påvirker det profesjonelle læringsfellesskapet, og at profesjonelle læringsfellesskap påvirker læreres undervisningspraksis. Den overordnede problemstillingen er: Hvilke kollektive dimensjoner finnes i de profesjonelle læringsfellesskapene i skolene i en region, og hvilke mønstre og sammenhenger er det mellom profesjonelle læringsfellesskap, læreres undervisningspraksis og pedagogisk skoleledelse? Problemstillingen undersøkes gjennom ulike forskningsspørsmål som behandles separat i tre artikler med statistiske analyser av kvantitative data. Avhandlingen er en ikke-eksperimentell tverrsnittstudie av lærer- og skoleledervurderinger fra en spørreundersøkelse i FOU-prosjektet «Kultur for læring» i tidligere Hedmark fylke. Artiklene tar utgangspunkt i vurderinger fra 1 940 grunnskolelærere (artikkel 1), 1 150 barneskolelærere (artikkel 2), og 221 skoleledere (artikkel 3). Hovedfunnene viser store variasjoner i kvaliteten på skolers profesjonelle læringsfellesskap. Variasjonene kan i stor grad forklares av skolens pedagogiske ledelse. Det er svake sammenhenger mellom læreres vurdering av egen undervisningspraksis og deres vurdering av skolens profesjonelle læringsfellesskap. Funnene indikerer likevel at profesjonelle læringsfellesskap har betydning, og at det kan handle om å utfordre og endre skolekoden. Studien finner sammenhenger mellom skolelederes vurdering av egne kjernepraksiser og deres kapasitet for pedagogisk skoleledelse, og det kan bety at de tilpasser kjernepraksisene til den konteksten de tilhører. Studien fremhever behov for mer forskning på analysenivået av profesjonelle læringsfellesskap for å klargjøre begrepet ytterligere, samt longitudinelle studier for å undersøke forholdet mellom profesjonelle læringsfellesskap og endring av undervisningspraksis, samt elevers læring.

Abstract: Professional learning communities are highlighted in empirical school research as effective learning processes that can realise teacher collaboration and further develop teaching practice. This direction is reflected in the National Curriculum of the 2020, which states requirements for all school employees to actively participate in professional learning communities for developing teaching practices. This thesis focuses on professional learning communities as a collective learning process for developing teaching practices, as well as the importance of core practices in school’s leadership for learning. The thesis assumes that school leadership for learning nfluences the professional learning community, and that the professional learning community in turn influences teachers’ teaching practices. The overarching research problem is: What collective dimensions are there in professional learning communities in the schools of a specific region, and what relationships are there between professional learning communities, teachers’ teaching practices and school leadership for learning?

This research problem is examined through different research questions that are investigated separately in three different articles with statistical analyses of quantitative ata. Crosssectional studies of teacher and school leaders’ assessments were carried out based on a survey that was conducted as a part of the Research and Development project “Culture for learning”, in the former Hedmark County. The articles are based on assessments by 1,940 compulsory schoolteachers (article 1), 1,150 primary schoolteachers (article 2), and 221 school leaders (article 3).

The key finding is considerable variations regarding the quality of professional learning communities in schools. It can largely be explained by school leadership for learning. However, there is no correlation between the teachers’ assessment of their own teaching practices and their professional learning community. Yet there are findings to indicate that professional learning communities are of importance, and that it can be a matter of challenging and changing the school code. There are relationships between school leaders' core practices and their capacity for leadership for learning, which can be a matter of them adapting core practices of leadership to their work context. There is a need for a further clarification of professional learning communities as a concept, and more research is needed at the level of analysis, as ell as longitudinal studies to examine relationships between professional learning communities, and changes in teaching practice and student learning.