Salutogenesens relevans for livsmestring i ungdomsskolen

Abstract

Denne studiens formål er å kunne bidra til kunnskap på et felt som tidligere er lite belyst, nemlig salutogenesen relevans og mulige anvendelse innen livsmestring i ungdomsskolen. Oppgaven tar utgangspunkt i begrepet livsmestring, som en del av det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring fra læreplanverket Kunnskapsløftet 2020. Helt siden de første utkastene til ny læreplan kom, har det kommet utallige bidrag til hvordan temaet livsmestring kan behandles i skolen. Samtidig åpner planen opp for at den enkelte skole har stor selvstyrerett, og står fritt til å velge undervisningsform. Det er i denne konteksten denne oppgaven er et forsøk på å synliggjøre et helhetlig perspektiv og alternativ til en samlet retning; salutogenesen. Salutogenese er en lite brukt teori innen pedagogikken. Derfor fokuserer denne studien på om salutogenesen i det hele tatt er relevant for livsmestring i ungdomsskolen, og hvordan den i så fall praktisk kan anvendes i ungdomsskolen generelt, og i faget arbeidslivsfag spesielt. I feltet som er studert foreligger det svært lite forskning fra før, det finnes få skriftlige kilder og salutogenese er svært lite brukt i skolesammenheng. Denne studien har derfor en metodisk kreativ innfallsvinkel som bygger på kvalitative metoder. Gjennom en bred tilnærming til fagstoffet som senere er blitt systematisert i tre nivåer; læreplannivå, skolenivå og undervisningsnivå, viser studien, kort fortalt, at salutogenese kan være relevant for ungdomsskolen på alle de tre nivåene. Salutogenesen møter på mange måter læreplanens formuleringer om livsmestring, både på et overordnet nivå, og på et mer detaljnivå. Den største utfordringen er at salutogenesen, slik den beskrives av Aaron Antonovsky salutogenesens opphavsmann, er en teori og derfor ikke møter de praktiske utfordringene i skolen. På skolenivå tar oppgaven utgangspunkt i tre eksempler på erfaringer fra praktisk anvendt salutogenese; Eva Langeland sin femstegs samtalemodell, Gunnar Tellnes sitt NaKuHel-konsept og Petter Iwarsson sin beretning fra salutogene samtaler med barn og unge. Disse eksemplene er ikke designet for skolen, men studiene viser at mange elementer fra disse eksemplene kan være fruktbare for bruk i ungdomsskolen. I siste del av oppgaven beskrives et eksempel på hvordan et undervisningsopplegg i faget arbeidslivsfag med salutogenese som grunnprinsipp kan være. Et slikt undervisningsopplegg vil kunne være svært krevende både for elever og lærere, men også gi verdifulle erfaringer som kan overføres til andre situasjoner i livet.

The purpose of this study is to contribute with knowledge to a field that is previously scarcely looked upon, the relevance og salutogenesis and its possible use within life coping (NO: livsmestring) in secondary school. The base of this paper is the term life coping, as part of the interdisciplinary theme Public Health and life coping from the curriculum Kunnskapsløftet 2020. Since the early drafts for the new curriculum, it has been a number of contributions to how the theme life coping can be used in the school system. The curriculum opens up to a right of self-government for the individual school, with a free choice of the form of education. It is in this context this study tries to make an overall perspective and an alternative collective direction visible, salutogenesis. Salutogenesis is a scarcely used theory within pedagogy. The focus of this study is therefore; is salutogenesis at all relevant when it comes to life coping in secondary school and if so, how can it practically be used in secondary school in general and in the subject working life (NO: Arbeidslivsfag) specifically. In the field that is studied here, there is not much research done before. There are a few written sources and salutogenesis is not much used when it comes to the school system. Therefore, this study has a methodically creative view that is based on qualitative methods. Through a wide approach to the subject matter, which is later systemized into three levels; curriculum level, school level and teaching level, the study shows, in short, that salutogenesis can be relevant in secondary school on all three levels. In some ways, salutogenesis meets the formulation of life coping in the curriculum, both on an overall level, but also on a more detailed level. The biggest challenge is that salutogenesis, the way it is described by Aaron Antonovsky, the salutogenesis founding father, is just a theory and therefor does not meet the practically challenges in the school system. On a school level, this paper uses three examples of experience from practically use of salutogenesis as a base; the five-step conversation model by Eva Langeland, the NaKuHel concept by Gunnar Tellness and the story of salutogene conversations with children and youth by Petter Iwarsson. These examples are not designed for the school system, but studies show that many elements from these examples can be usable in secondary school. In the last part of this paper, there is a description of an example of how salutogenesis as a ground principle can be used as a teaching method in the subject working life. This type of teaching method might be very demanding, both for the student and the teachers, but can also give valuable experiences that can be transferred to other situations in life.